Se hva jeg kan!

Min hest kan mange kunster.
Hoppe til side og plutselig befinne seg to meter til venstre på et lite blunk.
Gå fra 60 til 0 km/h på et brøkdels sekund.
Alt for å unngå hestebeinspisere, eller for å ha litt ekstra underholdning i hverdagen (stryk det som ikke passer)
Hun har trent meg godt.
Så lenge som rytteren har husket på å stramme gjorten så sitter hun stort sett kvar.
Men en del ting viser Fame bare frem i paddokken, noe som hennes eier er meget takknemlig for.

Gratulerer med dagen

HAR DEN ÄRAN PÅ FÖDELSEDAGEN, MAMMA :-)
I dag fyller världens bästa mamma 66 år.
Klikk her!
Många kramar på födelsedagen, pusspuss!

I dag hadde vi besøk av Charlies tidligere eier Emilie og hennes mamma Tone.
Det var kjempehygglig.
Og veldig gøy, fordi vi hadde jo ikke snakket med Emilie siden hun fikk tilbake stemmen sin! Det som var litt rart var at hverken Elin eller jeg tenkte på det først, stemmen passet så bra til Emilie - så det var ikke før etter en stund som vi kom på det.
Oj, var det sånn du hørtes ut!
Emilie red Charlie først. Han gikk kjempefint, Emilie veit jo presis hvilke knapper hun skal trykke på. Hun syntes at Charlie var seg lik, men at det var litt uvant først ettersom hennes nye hest Le Mar er 1.70 høy. Litt forskjell i størrelse...
Så overtok Elin Charlie, og Emilie hjalp henne med ridningen. Elin hadde gledet seg til at Emilie skulle komme, hun har fått så god hjelp de andre gangene som Emilie har instruert henne. Nå fikk hun en oppvarmet hest som dessuten hadde blitt pakket litt sammen, så det var bare å suse i vei...
De jobbet med å få bogene på plass, og få bakbeinen aktive. Jobbet med skjenkelvikninger, galopparbeid, overganger og tempovekslinger.
Charlie så virkelig fin ut, og de avsluttet med noen flotte lengninger i trav på diagonalen.
Så fikk Charlie ettermiddagsmaten sin, mens vi andre gikk inn og varmet oss med litt kaffe og te.
Etterpå red jeg Fame barbakk på banen, og i dag galopperte jeg også. Var litt vanskelig å sitte stødig uten å skli, så det ble ikke lange galoppøkter :-)
Men fin trening!

På kvelden spiste vi ribbe og så på Ringenes Herre.
Koskos.
Så surfet jeg litt rundt på nettstedene mine. Gjennom en av dem fant jeg ut at Google har lagt ut bilder fra Life Magazine.
Sjekk denne bilden fra Dublin Horse Show 1954. Og denne.
Snerten ridestil, gutter....

Bikkjekaldt

...er det i Sørkedalen.
-12 i dag morges, og nå på kvelden har det nok krupet under det.
Tenker vi får mellom -15 og -20 i natt.
Inne fyrer vi, og ute går det i Michelin-antrekk.
Jeg er bare så fornøyd med mine Muckboots. Fikk jo opplyst at de også skulle holde fint på varmen i vinterkulda. Yes, sure, sa jeg, og tenkte på engelsk vinter hvilket ikke akkurat er forholdene i Sørkedalen i januar.
Men hittil har jeg trasket rundt bare i vanlige sokker i dem, ikke ullsokker ens en gang, og vært fin og varm på tosselossene.
I dag skiftet jeg dem mot et par ullsokker, stod still på banen i nærmere en time og var fortsatt fin og varm. Ikke antydning til en småkald lilltå ens en gang, og jeg fryser fort på føttene mine.
*Meget fornøyd*

Ute er det som et vintereventyr.
Og et fantastisk måneskinn.
Av alle turer jeg tar i løpet av året så er det kveldsturene på vinteren jeg husker best. Ikke alle, men de spesielle hvor jeg er heldig og får nysnø og en stjerneklar kveld med fullmåne. Grantrær som er tunge av snø og bjerketrær som ligger i buer over stien, hvor man må legge seg over halsen på hesten for å ikke få all snøen i nakken. Månen som lyser så sterkt at skyggene blir knivskarpe mot snøen. Snøkrystaller som gnister som diamanter i måneskinnet, og blåtoner i skyggen.
Stillheten.
Knirk i salen, litt knirk i snøen under hestehovene.
Balsam for sjælen.
Når vi red bort til ridehuset i går så følte jeg hvordan en usynlig men meget kraftig magnet bare trakk Fame sideveis mot jordet. Følte det at det brann et litet (stort) ønske i hjertet hennes om å få brenne av et litet race i snøen isteden for å skritte mot ridehuset. Nesten så jeg ble litt skjev i salen...
Ingen krangling, og hun jobbet godt når vi kom frem, og vi HADDE jo faktisk vært på tur dagen før.
Men i morgen skal jeg pakke meg inn og dra på måneskinnstur med henne. Det gleder jeg meg til. Du og jeg, Fame, og alle elgene :-)
Spretter hun til og jeg detter av midt i elgeflokken så er jeg jo godt innpakket i hvertfall, Michelinkjerring som jeg er. Slår meg nok ikke, men kommer neppe opp i salen igjen.
Elin skal ha sprangtime med Charlie, endelig har vi jo fått underlag til det på banene. Deilig.

Vintersøndag

Og for en vintersøndag :-)-
Sol, nysnø og 6-7 minusgrader.
Fame var sprek og glad når vi skulle på tur. Helt til vi kom til elven, hvor det var et tynt islag nærmest stranden. Det var skummelt. Etter mye snorking så kom vi oss over.
Vi tok veien opp Grøttum. Underlaget var perfekt, og Fame var glad - ikke så veldig tullete, men noe sidesprett ble det jo. Jo lengre opp vi kom, jo vakrere ble det. Snøtunge trær og en lav ettermiddagssol.

Fantastisk.
For et vakkert sted vi bor på.
Jeg hoppet som vanlig av og gikk ved siden av henne ned igjen.
Da pleier hun jo å få lov til å spise, hvilket ikke var så enkelt nå. Jeg er nødt til å le, hester er vanedyr!
Det var helt klart at i hennes hode var det spisedags. Først prøvde hun på litt grankvister. Det var helt stivfrosne, så hun klarte ikke å bite av den. Nedtur.
Neste forsøk var på noen bjerkekvister. Klaka. Nedtur 2.
Så siste forsøk var på noen brunsorte visne blader som hadde blitt revet opp av snøen. Dem fikk hun i seg, men siden ga hun opp...
Elin red på tur med Charlie, men ville ikke ha med mor. Sukk.
De hadde også hatt en kjempefin tur, til Trofoss. En fin vei inn langs Sørkedalselva med lange strekninger som man kan galoppere. Charlie hadde vært sprek og glad, og lagt av noen gledesbukk underveis, og de var veldig fornøyde begge to når de kom tilbake.
Når vi kom inn suste Elin i dusjen, og så tok vi te og julekake. Etterpå la jeg meg litt på kjøkkensofaen med Sweetheart på magen, og hørte på "Whose Body"/Sayers, och samlet motivasjon til å vaske huset. (Sitat "Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne" Solan Gundersen)
Når jeg var yngre trudde jeg at vaskelyst kom når man ble voksen. Helt feil.
Vaske huset synes jeg er fryktelig kjedelig. Hjelper ikke noe å bli 45...
Fikk nå vasket til sist, satte på elggryte og så koste vi oss med den og Sherlock Holmes.
Og i morgen er det mandag. Æsj.

Rumpevarmer

Elin har ridd Charlie barbakk en god del det siste. Det er fin balansetrening, og i tillegg varmt og godt om stumpen når det er kaldt ute.
Jeg pleide å ri Amigo mye barbakk, men det er forskjell på en pensjonist (selv om han fint kunne sprette litt) og en 5-årig unghest med mye lopper i kroppen, hehe.
Så hittil har jeg ridd Fame med sal. Kjerringa blir jo ikke yngre heller.
Snøen som hadde kommet ga et ganske brukbart dekke, så planen var å jobbe Fame på utebanen men ha en kort økt, så idag var en dag like god som noen hvis jeg skulle prøve.
Det fungerte kjempefint. Hun jobbet på godt.
Jeg synes det er en fin måte å ri på som omveksling ettersom man kjenner ryggen godt på hesten, og man må jo bare balansere seg.
Fornøyd :-)

Boven i dramaet

...var bittet.
På veterinærforedraget som jeg var på så fortalte hun at det var bra hvis man jevnlig skiftet bitt. Hørtes jo lurt ut, så jeg plukket frem det todelte plastikkbittet som jeg pleier å bruke på tur vinterstid. Og det red jeg med de dagene hvor ting ikke fungerte.
På søndagen red jeg med det vanlige tredelte Sprenger KK-bittet, og simsalabim! så hadde jeg tilbake hesten min. Kjempedeilig!
Yazzyazzyazz.
Så i kveld var vi i ridehuset og piafferte. Nesten.
Jaja, det er et godt stykke igjen til piaffarbeid, men jeg hadde Fame tilbake i god gammel form, og det var kjempemorsomt å jobbe.
Alle gulrøttene i lommen ble borte!

Lørdagsgodt

I dag tenkte jeg stå tidlig opp, og dra i ridehuset.
Satte ikke på vekkerklokken ettersom jeg pleier å våkne tidlig. Derfor våknet jeg jo selvfølgelig ikke før 9.30 av at Jan sto opp.
Ute var det håpløst vær med snøblandet regn, så jeg kjappet meg og håpet på at ridehuset skulle være ledig allikevel. Heldigvis var det det, så jeg fikk jobbet Fame ordentlig, uten musikk :-)
Hun gikk fortsatt og fusket litt til å begynne med, ikke helt ærlig kontakt frem til bittet, selv om det ikke var like uttalt som på mandagen. Det blir rett og slett ikke kontinuitet nok i treningen. Håper inderlig det kommer snø snart (snøblask som i dag teller ikke!) så det går å jobbe litt mere.
Etterpå hadde jeg egentlig tenkt å ta en tur i Bogstadveien på formiddagen, og hadde avtalt lunsj med Oddveig på Brasserie Blanche. Ettersom jeg hadde forsinket start, så droppet jeg shoppingen, og stresset ikke for å bli ferdig i stallen - hvilket resulterte i at jeg fikk dårlig tid til lunsjen isteden...
Vi skjøv på det en halvtime, og så gikk det veldig fint :-)
Hadde en hyggelig lunsj med masse skravling og god mat.
På veien hjem kjøpte jeg blåskjell til middag, og på kvelden vi koste oss med å se på Mamma Mia. Den filmen er bare kjempefin!
Det er fantastisk morsomt for meg å høre musikken, jeg som er oppvokst med den. Nesten hver sang har jeg minner til.
Når Waterloo vann, og jeg sov over hos Annika og ikke helt klarte å holde meg våken gjennom omrøstningen. Vi var alene hjemme hos henne, nede i kjellerstua med masse smask å spise og hver sin sofa å boltre oss i. Fast Annika klarte å skake liv i meg til vinneromgangen!
Honey Honey, som ble sluppet på singel og som vi hadde sangkonkurranse til på Kattis bursdag. Kattis fikk singelen i bursdagspresent, og hadde en liten reisegrammofon som gikk på full guffe, om og om igjen fordi alla skulle synge. Det var kostymeparty, og jeg hadde kledd meg ut til troll. Eller var det bjørn? Husker ikke helt.
Og når Dancing Queen ble sluppet, og jeg akkurat hadde begynt på ungdomsskolen. Vi var i omkledningslokalet til gymen, og alle snakket om den nye singelen, men jeg hadde ikke klart å hørt den enda. Og om "stuprörsjeans" som akkurat hadde kommet. Slutt på slengbukser altså! Så når jeg endelig fikk høre den ble jeg litt besviken - blir jo gjerne det når man har høye forventninger.
Eller når Bella og jeg var på "Abba the movie" på kino i Göteborg. Musikken var bra, men gutta var jo ikke så spreke. Så vi var jo nødt til å krangle om hvilken av jentene som var kulest isteden. Eller når vi hadde nyttårsfest hos Bella, og de slapp "Happy New Year" til det nyttåret. Den synes jeg fortsatt er så fin.
Eller Fernando, på rommet til Lena. Susanne, Annika og jeg som trengtes på sengen og snakket hest og livets allvor.
Det var jo ikke helt stuerent å like ABBA den gang. Man skulle jo helst digge noe som var litt mere budskap i, eller litt mere vansklig å lytte på.
Derfor synes jeg at det er kjempemorsomt med at de får en andre omgang nå.
Musikk som holder seg så godt i 30 år er jammen bra. Så det så.

Aarrghh, tragic Monday

Nå håper jeg Ingrid blir frisk snart.
Men med dobbelsidig lungebetennelse og bihulebetennelse i tillegg, så er vel ikke det så mye å håpe på dessverre.
Idag skulle Fame og jeg ha yogapiaffer i ridehuset, hadde jeg planert.
Ettersom Ingrid var syk så foreslo Berit at vi skulle sette på musikk, og da skjønte jeg jo at slaget var tapt. Samtidig så må Fame jo ha miljøtrening, så jeg sa tappert ja - hvilket resulterte i at jeg fikk den anspente giraffen istedenfor den gjennomgymnastiserte dressurhesten som jeg hadde bestilt.
Hun roet seg noe raskere enn sist, men uansett så var det vanskelig å få til noe fornuftig arbeid.
Enten gikk hun og slapp litt i bitt/bakpart, eller også (når jeg ba henne om å jobbe) så løpte hun av gårde på forparten. Sukk.
Vi holdt på en time, og det ble noe bedre på slutten heldigvis. Men jeg håper Ingrid blir frisk mirakuløst fort.
Mamma og pappa var på besøk i helgen, det var hygglig.
I tillegg etterlot de seg en masse hyggelige minner som f eks gravet laks, hönökaka, falukorv og prickig korv. Tror jeg får trøstspise litt før jeg går og legger meg...

Poirot i forklædning

Elin er veldig glad i Agatha Christie, så det går mye i Poirot og Miss Marple - både bøker og på DVD.

Forrige dagen kom hun på at hennes katt Simba har klare likheter med Poirot.

Hun tenkte da ikke primært på evnen til å løse mysterier (selv om det å løse mysteriet med den forsvunne musen er et han klarer veldig godt, med tanke på hvor frekvent vi får presenter på trappen. Æhum.)

Det gikk mer på det personlige planet.

Begge to er like overbevisst om sin egen fortreffelighet.

Sitt elegante utseende.

I det hele tatt, så bør folk flest føle seg æret over å få omgås med et slikt fullkommet individ.

Og det er vi jo.

Aldri utlært

Jo mer jeg lærer om hest, desto mer skjønner jeg hvor lite jeg kan.
Veldig ergelig, ettersom livet antageligvis er for kort for å lære seg alt man hadde trengt...
Jeg missunner de gamle "hestekara". De som jobbet med hester i hele sitt liv.
En av dem er Henry Blake, som har skrevet tre bøker om hestehåndtering (oversatt både til norsk og svensk). Ettersom hans far var hestehandler som kjøpte opp alle håpløse hester som ingen klarte å håndtere, og gjorde "folk" av dem, så fikk han det med morsmelken. Han har noen fantastiske historier å fortelle. Dette fra England på 40-60-tallet.
Jeg føler det var mer problemhester den gang, men kanskje det bare var et større antall hester totalt? Og så ser man vel mer av livets heste-skyggeside hvis man ender opp med de hestene som ingen annen vil ha. Dessverre var det nok mange hester som ble behandlet hardt den gang.
Vi som driver med hest på fritiden, og som har en (eller to) å forholde oss til - vi klarer aldri å få den erfaringen. Vi får bare drive på så godt vi kan.
Jeg prøver å suge till meg det jeg klarer; bøker, internett, kurser og seminarer.
Nå har jeg lest hele Mugwumps blogg.
Jeg skjønner jo ikke bæret av dette med cow reining, fencing, pleasure, trail og whatever, men jeg skjønner jo at hestene er desamme. Og at hun, etter å ha jobbet med mange hester (og noen av dem veldig vanskelige), har en bagasje av kunskap som jeg gjerne selv hadde velat hatt.
Men jeg får også bakoversveis av noen metoder som tydligvis hestefolk med mindre samvittighet bruker på hestene sine der. Finnes det slike folk i Norge også? Er jeg bare heldig som ikke har vært borte i slike, eller naiv som ikke tror det forekommer?
Igjen, så lurer jeg på hvor alle problemhestene kommer fra. Sikkert fra dårlig hestehåndtering, mange av dem. Er det slik at det å holde hest i Norge er så dyrt at vi avliver dem isteden? Eller er det slik at et mildere klima i USA gjør det mulig å sette fler uønskede hester til verden, som igjen fort blir problemhester? Eller er vi snillere mot hestene våre her i Norge?
Disse amerikanerne legger mye vekt på at hesten ikke skal invadere "your personal space", da kan det bli farlig.
Det er vel ingen her til lands som tenker så mye på det? (Mer enn dem som har vært i kontakt med amerikansk hestehåndtering).
Til tross for det så opplever jeg svært sjelden at våre hester er vanskelige eller farlige. Må tenke litt på dette...
Etter å tilfeldigvis ha endet på en Leslie Desmond-demonstrasjon på Göteborg Horse Show for mange år siden, så ble jeg også med et par demonstrasjoner her i Norge (alltid fint å lære mere :-))
Leaslie demonstrerte amerikansk hestehåndtering. Mye av det var veldig fornuftig, og jeg brukte en del på det på Fame når hun som bøllete og ganske uhåndtert treåring fra løsdrift skulle lære seg å oppføre seg. Hun trakk seg ikke for å prøve å gå meg ned i begynnelsen...
Ellers så prøver jeg å lære meg av min hest. Jeg trur hester har mye mere i knoppen enn vi trur de har. Vi har bare litt vanskelig å skjønne når de ikke snakker til oss med store bokstaver. Så jeg prøver å få med meg litt av den finstilte skriften også. Gå stille. Være rolig. Lytte. Og jeg føler meg veldig på bølgelengde med Fame mange ganger.
Du og jeg, Fame.

United world of horses

En av de morsomme tingen med internet, og blogger, er at du kan lese andre hestemenneskers tanker.
Selv om de bor på andre siden verden, og selv om de driver med helt annen hestesport enn deg selv.
Jeg fant bloggen "Mugwump chronicles" på nettet. "Mugwump" har jobbet som cow horse trainer i 15 år, med all slags hester, og når jeg leste hennes første innlegg så fenget det meg fordi hennes synspunkter i mangt og meget stemte overens med mine.
Bakgrunnen var bl. a. et spørsmål hvor hun selv hadde blitt spurt:
"Will a very lazy horse ever have enough "juice" to do advanced work? My trainer says we won't have enough engine for upper level dressage. I'm hoping she's wrong. Any opinions?"
Mugwump har et lengre innlegg med dette som innledning, og har en oppsummering som jeg bare må kopiere inn her:
"If we are dedicated to a sport we have to face the inevitability of outgrowing the horses we start on. The horses that were patient enough to deal with us as we fumble our way are rarely the super stars. The super starts expect us to know what we're doing. They deserve that respect. Which is why we sell our horses.
Or keep all of them, like Laura Crum, who's up to eleven head or so.
What do we do if we can only afford one horse?
Realize the sweet teacher can go on to a life of being ridden within their bounds. Selling a horse is not the end of the world, for you, or your horse. You learn with each ride. The horses you learn on can stay where they shine, not become losers trying to shoulder a burden we had no right to expect.
I also am against selling a horse before we're ready. I have seen over and over again, people leave a horse behind to buy something bigger or better. Usually because they assume it's the horse's fault they aren't winning. This can be a trainer's fault or the rider's fault.
I think we just have to be sure it's time to move up. Sometimes the reality is that we have to learn to ride what we have. I am a huge believer in taking a horse as far as I can. I become a better horseman because of it and leave a horse with a better chance of becoming the beloved family member they all deserve to be."
Well spoken, Mugwump (hva betyr dette egentlig??? Var nødt til å finne det ut. "A person who acts independently or remains neutral, especially in politics")
La inn ny link til Mugwump. Fant mye lesverdt.
Jeg som alltid har vært en storsluker av bøker bruker nå mest tid på PCn og på lydbøker. Nei, det var ikke riktig. Den tiden som er igjen etter HEST brukes nå på....
Avsluttende ord, fra Mugwump igjen:
"You know what a horse wants out of life?
Four things.
They want to eat, sleep in the sun, run on a windy day, and take as many big healthy dumps as they can possibly fit in."
I never forgot that one either. I call them the big four.
So what makes a good owner?
In my mind it's one that gives their horse the big four as often as possible.
So a lot can be forgiven. Stupid mistakes. Bad decisions. Poor riding."
Kan legge til en del ting der.
Godt stell av høver og tenner. Utstyr som passer. Fellesskap med andre hester. Ute så mye som mulig. Omvekslende arbeid. Ros når de gjør riktig.
Men ikke å behandle hesten som en barbiedukke.
La hesten få lov til å være hest.

Cupvinner

Fantastisk!
Ikke bare vant de klassen med 64.o8%, men de vant cupen sammenlagt.
GRATULERER Elin og Charlie!
Og for en ponni vi har fått.

Det er jo ikke bare det at han er en stødig læremester for Elin, som byr på det han kan, og som hjelper henne videre med ridningen - han er jo så fantastisk søt og hyggelig også!
Alltid blid (utom muligens når man børster under magen, men selv solen har sine flekker) og blid så det synes utenpå ham.
Verdens (nest) beste ponni (hvis nå Fame fortsatt er under ponnimål).
Kanskje han akkurat i dag er den beste. Kanskje.
Og en STOR takk til Emilie, som har lagt ned så mye godt arbeid sammen med Charlie, og som nå kommer Elin til gode. Vi er veldig, veldig takknemlig for det Emilie, og du har en stor del i dagens fremganger.
Tusen takk, og stor klem!
Stevnet var veldig godt arrangert, og for noen premier de fikk:
- Seiersdekken, sponset av Agria og med OARK cup på. Dette kan jo fint vises frem på oppvarming på andre stevner, f. eks. *fnis*
- Pokal, som vinner av cupen
- Hestehodeplakkett som vinner av klassen
- Ridesokker
-Og to digre sløyfer

Så nå er det bare å feire dagen. Ny sendning med gulrøtter til stallen passet meget godt....

Sirkusprinsen Charlie

Vi fikk beskjed av Kristin kiropraktor at Charlie skulle lonsjeres på kvelden i dag, og Fame leies.
Ettersom banene er frosne, så spurte jeg Berit om det var mulig å komme bort til ridehuset på kvelden. Der skulle stort sett alle på kurs, så det gikk bra.
Regnet pøste ned, så vi pakket inn hestene i dekken og trasket av gårde, med lonsjegjort på Charlie og innspenningstøyler.
Vel fremme i ridehuset så var vi helt aleine (kjempefint) men at vi hadde glemt lonsjeline (kjempedumt).
Så hva gjør vi da?
Elin lurte på om vi kunne slippe dem løs først, og så kunne vi spørre om vi kunne fått lånt en lonsjeline i stallen.
Jeg tygget litt på det ettersom hestene ikke var sluppet sammen på en stund. Kjipt hvis det ble krangel, og en av dem fikk seg en spark. Samtidig så tenkte jeg at det hadde dem sikkert hatt kjempemoro av, ujevnt og frossent som det er ute i paddokkene om dagen.
Så vi slapp.
Og jo, hestene syntes det var kjempemoro.
De fjertet i kapp fra ene enden til den andre, med diverse bokk, hopp, rivstart, halvsteilinger og trumpetfnys. Ingen krangling, bare moro. Jeg og Elin så på hverandre og konkluderte at den lonsjelinen, den trengte vi ikke. Her fikk de trimmet mye bedre på egen hånd. Virkelig stretchet ut, spør du meg...
Når de fått ut det verste buset hadde Fame tid for speilene.
Som mange pene damer er hun rimelig forfengelig. Hun stod sikkert og speilet seg i 10 min, først i det ene speilet og siden i det andre. Allt mens Charlie egentlig lurte på hva hun drev med, om hun ikke var ferdig snart slik at de kunne sprette litt til eller i hvertfall ta en liten rullings???
Til slutt klarte han å få henne med på enda en omgang.
Så roet de seg ned. Da tenkte jeg at vi kunne prøve å lonsjere uten line, bare med hesten løpende løs rundt men på volte.
Det var Fame egentlig ganske flink på, i hvertfall flere runder til høyre. Når jeg prøvde å skifte hånd så gikk hun lei, og travet litt rundt etter eget hode frem til hun stilte seg i et hjørne og så litt halvveis interessert på hva Charlie drev med.
Charlie hadde nemlig oppdaget at både Elin og hennes mor hadde godteri i lommen, og hvis man løpte fra den ene til den andre og så veldig søt og sjarmerende ut så kunne det hende at man kunne loppe dem for noen pellets, hehe.
I det hele tatt oppdaget vi at Charlie har et skjult talent for frihetsdressur. Med toppede ører var han med på alt Elin fant på , inklusive toppnummeret "flyvende ørn" hvor Elin løpte først med armene rett ut til siden og Charlie joggende etter i alle svinger som "ørnen" fant på (fortsatt med toppede ører og på godisjakt).
Jeg hadde allvorlige problemer både med å holde meg allvorlig og med å få overtalt min datter om at det nå var dags å pakke sammen ettersom klokken hadde blitt mange, og det var stevne i morgen...
Fame og meg da? Jo vi var jo nødt å prøve vi også. Jeg lot ørnen være ørn, men gikk pent i svinger litt her og litt der, med Fame limt til siden av meg. Den siden hvor godterilommen var.
Fantastisk flink hest *kremt*
Men vi hadde veldig moro allesammen!

Kna, kna, ferdig bakt

Så har Kristin kiropraktor vært her.
Veldig hyggelig å se henne igjen, har jo ikke sett henne siden jeg hadde Amigo. Hun var seg lik!
At et så litet menneske har så mye kraft i fingre og armer...
Og hestene liker henne - her står hun og trykker og knar, og med innimellom ganske mye kraft, og jeg tenker at "ops, nå kommer det nok protester" men de godtar det merkelig nok.
Fame var meget interessert hele tiden: "Hva gjør du nå da??
Så kan det godt hende at det blir mere protester hvis hun må gå litt mer dypt til verks, men jeg trur også det beror på at hun har hestetykke. Noen mennesker er hestene bare på bølgelengde med rett og slett. Bare den store plastikkbøtta hun drar med seg inn i boksen å stå på (høyden hennes strekker jo ikke helt til:-)) kan jo få en hest med litt utenpånerver å reagere.

Charlie satt fast i venstre del av bakparten, i bogpartiet og i innfestingen av ribbeinen mot ryggraden på et sted (hvilket også Martens påpeket ved besiktningen). Grunnet start lørdag tok hun ikke tak i bakpartsproblematikken som var den "verste", det sparer vi til neste gang ettersom han antageligvis kan kjenne av det i noen dager etter behandling.
Fame satt litt fast i bakparten på høyre hånd, en låsning i en ryggkote og litt i høyre bog.
Ingen av hestene hadde noen store problemer, det slapp fint, og hun syntes Charlie var fin i kroppen for en 13-åring å være. Det var hygglig å høre! (Og takk for en god jobb, Emilie :-))
Jeg synes det er veldig interessant å høre hva hun finner, for det speiler jo hva man føler når man sitter på hesten også.
Skjønner nå hvorfor travers/versade til venstre ikke går like bra som til høyre - med låsning i høyre bakpart har Fame problemer å strekke over like langt med dette bakbein. Logisk, og veldig fint å få hjelp (oj hvilke supre traverser vi skal gjøre nå, Fame!)

Tåspissballade

Red sammen med Elin i ridehuset.
Begge hestene jobbet fint i oppvarmingen, og Fame og jeg viste opp vårt nye glansnummer (dvs travers i trav). Traversen til høyre gikk veldig fint, mens det var litt lite bøyning og mindre flyt til venstre. Ingrid var imponert over trixen våre ettersom hun jo alltid er positiv, så vi tok litt kontra, som prikken over i:en etterpå liksom. Hehe.
Siden var det slutt på moroa, for da kom Hjalmar inn med Tarzan. Tarzan klarte å vrenge seg løs når Hjalmar skulle sitte opp (luring) og fjertet glatt over hele ridehuset med diverse krumspring.
Fame ble jo veldig inspirert, og etter at Tarzan var fanget inn prøvde hun å fortsette med egne krumspring. Når da mor ble litt sint (jo, det kan hende) så gjorde jo det ikke saken bedre. Tenk at man aldri lærer.
Jeg fikk da en eksplosiv på-tårna-hest-med-sjiraff-nakke igjen, og alle mine planer for videre dressurkrumelurer gikk dunken. Sukk.
I mellomtiden så red Elin igjennom programmet foran helgens finale, og jeg prøvde å:
1) Unngå Fame-eksplosjon
2) Holde oss ut av veien
Jeg fikk heldigvis avsluttet med å legge henne ned noen runder på volten på slutten, hvor både hest og rytter slappet litt bedre av, så det var fint.
Charlie og Elin hadde en fin time, og programmet så bra ut. Ingrid syntes til og med at han hadde lagt seg ut over bakparten. Det var nok mest vinterpelsen, for den har han fått mye av, men det var jo hyggelig å høre allikevel :-)
På torsdag kommer Kristin kiropraktor, så det blir spennende å høre hva hun finner.

Bond

Og hvordan var den?
Tja. Mindre Bond og mere yippee-ki-yay.
Når jeg går på Bond-film vil jeg ha hele pakka; shaken not stirred. My name is Bond, James Bond. Og Q, alt mikset med en passe dose engelsk ironisk humor.
Hvilket manglet.
Biljakt og slosskamp var det derimot mye av, så mye at jeg ble snurr i hodet og ikke fikk med helt hvem som slogs med hvem, og hvor de endet til slutt etter alle hopp fra hustak, balkonger, busser, stillaser, hvadetnåvar.
Og merkelig hvor dårlige alle skurker er å skyte, for her var kulregnet tett fra begynnelse til slutt.
Jeg blir nesten litt misstenksom. Har brittene solgt seg ut til Hollywood?
Men så har vi jo Daniel Craig da. Hvilket nesten er verdt hele filmen, hehe...

Morgentrim

I dag tidlig ble Elin og Charlie med i ridehuset, morsomt.
Etter å ha varmet opp så byttet vi hester.
Charlie føltes veldig fin, bedre enn når jeg satt på ham sist. Myk og fin i kroppen, og mer på hjelpene :-)
Det har jo blitt noen rolige dager innimellom det siste grunnet baneforhold, og slik som han føltes nå trur jeg han har hatt godt av det. Han var på plass og med god bakbeinsaktivitet.
Veldig fint for meg å innimellom sitte på en hest som har øvelsene i kroppen. Nå kunne jeg legge noen traverser og stemme av mot hvordan det føles når jeg rir Fame, og ha en hest som ble mellom hjelpene. Deilig. La også noen versader i galopp. Han bare jobbet på, lille gull.
Så var det morsomt for meg å se Elin på Fame - jeg ser jo ikke Fame ellers, bare føler hvordan det føles når jeg sitter på henne selv.
Det er rart dette med størrelse. Selv om det bare er noen cm som skiller hestene i høyde, så føles det mye mer ut når du sitter på dem. Det ser også slik ut fra bakken. Elin matcher veldig godt Charlie i høyde, men hun ser liten ut på Fame (Gulp. Håper hun fortsatt er ponni.)
Ellers var det ikke en dag hvor stordåd ble utrettet på Fame. Hun var litt ukonsentrert og løpete, men det var nok vel så mye rytteren sin skyld.
Mor hadde vært hos Gro på fredag kveld med ost og rødvin, og kom ikke i seng før kl 3, hehe. Merkelig hvor fort tiden går når man har gode venner å skravle hest med...
Ellers en dag med kjedelig vær. I kveld skal vi se på nye James Bond-filmen, det blir spennende.

God investering

Ettersom mine gamle støvler hadde store lekkasjeproblemer, så investerte jeg i et par nye Muckboots på Oslo Horse Show.

De hadde jeg gått og kikket på lenge ettersom produsenten reklamerte om at støvlene skulle holde på varmen også vinterstid.

Og det gjør de faktisk! Nå har det riktig nok ikke vært Sørkedalsvinter med -20 enda, men vi har da både snø og noen minusgrader nå.
Er veldig fornøyd med kjøpet. De er myke, tykke og varme - ikke pene direkte, men det var ikke de gamle støvlene heller...

Noen kveldstanker

Klikkertrening til delfiner og hund er veldig in.
Men godteri til hest, det er fyfy, det. Synes fortsatt mange hestemennesker.
Minner meg om hundetrening på 70-tallet, hvor det var disiplin som var tingen. Så etterpå så var det noen som kom på at man faktisk fikk bedre resultat med oppmuntring og godteri.
Men hest og hund er helt forskjellig. Eller?
Når det i forskning er konstatert at hestens primære behovs/motivasjonsfaktorer er mat og sex, og hvor hestens hele fordøyningssystem er laget for å spise kontinuerlig, så TENK hvilket fantastistisk hjelpemiddel vi har å motivere og lære inn med.
Mat.
Og så sitter mange ryttere og blir sinte og frustrerte når hesten ikke gjør akkurat som de ønsker, men glemmer helt å rose og belønne når den prøver å gjøre riktig.
Og mennesket skal være den som er mest intelligent?
Flaks at hester er snille, sier jeg.

Til treningen så dytter jeg lommene fulle. Og i kveld så hadde vi ridehuset for oss selv igjen, Fame og jeg.
Mor roser høylytt (ettersom vi er helt alene, hehe) og ofte, med og uten noe godt.
Da er Fame Dressurdronning.
Hun blir kjempeivrig, og prøver å gjøre alle triksen, gjerne på egen hånd og før Mor har bedt om dem.
Vi blir nok aldri noe GP-ekvipasje, men moro - det har vi!
Og blir det ikke perfekt, så er det ikke så nøye.
Innimellom så glimter det til, og andre ganger blir hun overivrig og hører ikke. Men formen blir bedre fra uke til uke.
I dag så lekte vi litt med travers i trav for første gang. Tok langsiden i versade, og vendte halvt igjennom og ut til langsiden igjen i travers(forsøk). Langtfra perfekt, men et godt forsøk.
Prøvde også å jobbe videre med kontran, men Dressurdronningen var litt schizofren og bytte over til Øvrevolldronningen når vi skulle galoppere langs sporet, hvilket vanskelig lot seg kombinere med en balansert kontra gjennom kortsiden.
Men arbeidslysten var det ikke noe å utsette på!
Hun holdt kontran :-)

Ræser-uke

Messe fra onsdag til fredag, og klargjøring av stand mandag og tirsdag.
Som om ikke det var nok åpnet messedagen (onsdag) med årets første snø.
Jeg og bilen befant oss i Sørkedalen, vinterdekkene var i Sandvika og messen i Lillestrøm. Hahhahhaa.
Not.
Jan hadde forvarnet meg når jeg kom hjem (sent) på tirsdag kveld om at de hadde meldt snø, så jeg sto opp kl 6 onsdag morgen. Snøen hadde ikke lagt seg enda. Slengte i meg en kjapp brødskive og hoppet inn i bilen ettersom de på radion fortalte at "det snødde tett i Oslo-området".
Møtte den omtalte snøen underveis, men kom meg ut på E18 og videre til Sandvika og frem til VT-dekk, som pleier å ordne dekkskift. Da var klokken 7, og snøen lavet ned.
Jeg var nr 3 i køen å skifte dekk, og denne kø vekste seg laaaang før klokken ble 8 og åpningsdags. Det var nesten litt tilstand til håndgemeng når kø-problematikken skulle avklares (noen prøvde å komme like før kl 8 og stille seg foran døren i håp om at det var først inn gjennom døren som skulle få gevinst, men dem som hadde ventet en time var ikke helt med på det. Rart.)
Problemet var at jeg hadde fortsatt dekkene på jobben, og turte ikke slippe min plass i køen.
Så hva gjør man da?
Jo man ringer og ber pent en snill kollega og svippe rundt med dekkene, hvilket han gjør (snille, snille Torbjørn) og han ankommer like før kl åtte. Yeeeahhh.
0820 var vinterdekken på plass på bilen, men da var jo bare halve problemet løst. Andre halvparten var å ta seg fra ene siden av byen til den andre på årets verste trafikk-kaos-dag.
Så jeg startet som sagt 08.20 fra Sandvika, og var på Lillestrøm......10.45.
Messen åpnet 11.
Onsdagen var jeg nødt til å gå hjem på ettermiddagen grunnet migrene, og våknet ikke opp før ved 22-tiden, puttet i meg mat ettersom jeg ikke spist siden frukost, og gikk til sengs igjen.
Torsdagen var det fullt øs på messen, og deretter stort kundearrangement på kvelden.
Fredag på'n igjen, med fullt trykk på stand.
Så når fredag kom var Maria rimelig sliten, og sofaen var fristende...
Men ettersom det blitt dårlig med ridning i uken så ble det trim isteden.
Elin og Charlie ble med på en kveldsøkt i ridehuset, det var kjempehyggelig. Fame, som fått lite trim ons/tors grunnet snø, mangel på brodder og dårlige baneforhold var på tårna hev og bare letet etter noe å eksplodere for. Vi fikk varmet opp uten noen altfor store hopp og sprett, var bare litt ukonsentrert og anspent, men når Charlie la av noen bukk i galoppen var hun ikke sen å henge seg på...
Etterhvert slappet hun litt bedre av, og det ble godt arbeid på slutten.
Helt til stallkatten plutselig dukket opp klatrende på veggen. Da var det to hester som ræserfort befant seg på andre siden av ridebanen med litt kunster underveis. Fint at vi har trening på det også, og ikke bare pene dressurkrumelurer.

På lørdag fikk jeg med Elin på tur, yippeee.
Vi red opp Heikampen.
Det var litt annerledes nå enn for en uke siden.
Da var det høst, med høstfarver på treene og gressing på veien ned.
Nå var det vinter og snø, ikke noen blader og ikke noe gress å spise. Vi hadde en kjempefin tur i (vinter)solen. Det var nok med snø til å få fint underlag til å trave og galoppere oppover, så hestene fikk god intervalltrening. Vi fant ut at Charlie puster tungt når han går som andre mann, men ikke i det hele tatt når han går først. Og vi som nesten ble bekymret for kondisjonen!
Så var det veldig nyttig for Fame og ligge som andrehest når Charlie går i kort galopp oppover. Fame må også korte seg og trimme bakpartsmusklene litt ekstra. Mamma syntes det var supert, Fame var ikke helt enig.
Hun vil hellre løpe fort, og late som hun blir litt skremt og hoppe til siden og benytte anledningen til å løpe litt ekstra fort - det er gøy det!
Ikke slik langsomjobbgalopp.
Og BAK Charlie da gitt. Og ikke noe gress å spise på hjemveien heller.

Så på søndagen ble det alenetur igjen ettersom jeg var nødt å jobbe på ettermiddagen.
Været var like fint med strålende sol, og en tur som egentlig ikke skulle bli så lang ble lang allikevel. Vi red opp Grøttum denne gangen, og nå når vi ikke hadde noen Charlie foran oss så kunne Fame både hoppe til siden og løpe litt fort (selv om mor prøvde å holde orden på dyret etter beste evne).
Så gikk vi ned bakken sammen etterpå, og i brist på gress (jo hun fant en tue) så ble det litt granbar.
Livet var egentlig ganske fint.

...just another manic Monday

I wish it was Sunday
that's my Funday,
my "I don't have to run"- day.
(The Bangles, 1986 hvis noen ikke husker. Fantastisk så mye livsvisdom det finnes i pop)

På søndag hadde jeg egentlig tenkt ta Fame en tidlig økt i ridehuset. Jeg sto opp ved åttetiden, men så orket jeg ikke stresse. Det var så godt å sitte med frukosten og en kopp te.
Ruslet ut i stallen, og hadde egentlig regnet med at jeg antageligvis var for seint ute. MEN etter en telefon med Helene så fant jeg ut at klokken var en time mindre enn hva jeg trudd grunnet vintertid i løpet av natten :-)
Det var jo brillefint, som Elin sier.
Så da var det jo tid allikevel.
Men når vi kom ut av stallen, Fame og jeg, var himmelen blå, luften klar og alle høstfarver gnistret - og da ombestemte jeg meg raskt.
Ringte inn til Elin for å høre om hun ville være med på tur. Hun hadde ikke kommet ut av pysjen enda, og hadde hverken lyst å stresse eller å ri med sin mor på tur, så da fikk vi klare oss selv. Igjen.
Det ble 10 min jobbing i ridehuset for syns skull, og siden snudde vi nesen på mot Heikampen.
Min hest er morsom.
Hun lenger ut med elge-kliv når vi tar veien mot ridehuset.
Men på tur så går det litt til høyre og litt til venstre, og litt sånn småsirup i maskineriet.
Vi hadde i hvertfall en hyggelig tur i det fine været. I siste galoppen fant hun fremover-gearet med fartstriper på, inklusive noen rosa terninger som gledesbukk og litt sidevertsprett.
Så gikk vi nedover hele bakken igjen begge to.
En av oss spiste en del gress og den andre myste mot solen, og så avsluttet vi med masse plask i elven, og denne gangen ble det MYE vann i mors støvler.
Selv om mor nå satt på, og vannstandet ikke var spesielt høyt.
Rett før elven møtte vi Elin og Charlie, som var på vei til Finnerud.

Mandag er det Ingrid-timer.
Det er jo egentlig litt fint, for da er det noe hyggelig å begynne uken med.
Funday even on a Monday.
Elin hadde sitstrening i lonsje med Charlie i dag.
Det syntes dem var morsomt begge to :-) Jeg sto ved siden av og var glad for at det ikke var meg (selv om jeg hadde trengt det enda mere!) ettersom Ingrid hadde noen ordentlig utspekulerte øvelser.
De avsluttet med litt "vanlig" ridning, med å samle galoppen og overgang skritt, arbeid i kontra til begge sider (også på volte) og en SUPER bakpartsvendning.
Så kjempefint ut :-)

Fame og jeg hadde også en fin time.
Hun føltes fin i formen allerede i oppvarmingen, så i dag jobbet vi versader i trav, og prøvde også i galopp.
Versadene i trav synes jeg kommer seg. I galoppen ble de litt vingelete, og et par ganger ble hun også sterk og dro litt avgårde.
Litt kontra (OK), og så til sist prøvde vi også litt travers i skritt. Var ikke helt enkelt å få til, Fame skjønte ikke helt hva som var oppgaven. Vi fikk til 2-3 skritt til høyre på slutten som var bra, og da avsluttet vi.
Gikk ved siden av henne hjem, og dyttet i henne det som var igjen av gulrøtter. (Er det rart hun synes det er brillefint i ridehuset?)

Kunsten å gjøre ingenting, og litt mere

På mandag var det Ingrid-timer igjen.
Elin var dårlig igjen, stakker.
Denne gangen ikke i migrene, men hun hadde tråkket over i gymen så hun klarte ikke å støtte på foten. Er det ikke typisk! Christina ble med i ridehuset på Charlie isteden, og det gikk kjempefint.

Jeg og Fame skulle trene på galoppfatninger fra skritt. Det blir fort litt for mye oppover og ikke fremover, og hun går av tøyelen og spenner seg. Ingrid hadde en teori om at jeg kanskje prøvde å forberede for mye. Så vi skulle prøve å gjøre minst mulig i forkant, og bare fatte og Vips! så ble fatningene sååå mye bedre. Fint å ha Ingrid, gitt :-)

På onsdag så skulle jeg ri tur med Fame.
Sist gang jeg skulle på tur snudde hun resolut mot ridebanen :-) så da tenkte jeg "vel,vel, så får hun bestemme i dag" og så hadde vi en kjempefin økt på banen. Jeg trur hun liker å jobbe, og at hun føler seg flink og fornøyd med seg selv.
Men så skulle vi altså på tur på onsdag. Når vi kom til ned til elven så strenet hun kjapt til venstre bortover i vannet, veldig fornøyd, rundt på det dypere området også.
Rytteren var derimot litt avventende...vanntemperaturen er ikke helt det den var i sommer, og jeg regnet med at det nok kom til å bli litt plask. Og joda, når vi snudde tilbake så var det enda mere morsomt, og vi var nødt til å trave. Og det plasket. Jeg fikk heldigvis ikke helt fullt med vann i støvlene...
Så når vi kom tilbake til vadestedet var Fame veldig klar på at vi skulle opp til stallen igjen. Det ble faktisk litt uenighet når mor sa at det skal vi ikke.
Jeg lurer på om hun rett og slett er litt bekymret og usikker når vi er på tur? Vi hadde en fin tur ellers, men hun blir litt anspent inimellom. Snork, snork.

I går kveld (torsdag) så var jeg på seminar med Ellen Schmedling, som er veterinær, kiropraktor, hestetannlege og bittspesialist.
Tema var problemadferd hos hest.
Ellen var utrulig flink og engasjerende, og mente bestemt at "problemhester" nesten alltid kom av at hesten hadde problem med kroppen. Hun beskrev sambandet mellom tannrelaterte skader, og manglende bakbeinsaktivitet/bekkenproblemer.
Det var kjempeintressant, og jeg trur mange av oss fikk aha-opplevelser. Personlig skal jeg i hvertfall tenke meg om, og sjekke hesten grundig, hvis problem eller konflikter oppstår. Seminaret varte i tre timer, og tiden gikk veldig fort. Det var skikkelig kjipt når det var slutt!
Ellen reiser ikke rundt uten tar kun emot pasienter på sin klinikk i Spydeberg. Jeg opplever ikke at hestene våre har noe store problem, så Spydeberg får nok vente selv om det hadde vært fristende (untatt for lommeboken har jeg misstanke om).

Derimot tok jeg kontakt med Kristin kiropraktor på morgenen i dag, så skal hun få gå igjennom begge ponnisarna. Det blir bra.

Et mareritt

Jeg tenker på brannen på Wærhaug gård natt til fredag.
Alle oss med hest har nok tenkt tanken noen gang. Hva hvis det begynner å brenne?
For flesteparten av oss så har det hittil blitt med tanken, eller et mareritt.
For dem som hadde hest på Wærhaug ble det virkelighet.
Forferdelig.
Mareritt for flesteparten av oss ettersom hestene når det brenner ulogisk føler seg trygge i boksen, og er vanskelig å få reddet ut.
Her skjedde noe av det motsatte, en fantastisk prestasjon - Junior, som med brukket bein reddet seg selv ut gjennom å hoppe gjennom vinduet i boksen sin, med man og pannlugg i flamme.
Junior, som for mange år siden var unghest, og stod på stallen her.
Helt plutselig kom tragedien enda nærmere.
Les om en fantastisk hest på http://www.tv2nyhetene.no/article2310441.ece

Og for alle dere som mistet hestene deres - jeg trur alle i heste-Norge føler savnet sammen med dere.

Husmorsgymnastikk

Elin var dårlig i migrene i dag igjen, og vi skulle ha Ingrid-timer.
Så det ble to økter på meg isteden...
Charlie var første mann ut.
Han var litt daff til å begynne med både i bakpart og på hjelpene (Elin har nok skjemt han bort litt) men han løsnet fint etterhånd, og fant igjen motoren bak.
Trur det var greit for han å få jobbet litt, og det var morsomt for meg å ri en hest med øvelsene på plass - det har blitt en så lang periode med unghest nå. Ellers syntes jeg ikke Elins dressursal var noe god å sitte i; den var litt bred i bakkant av setet, slik at jeg følte det ble vanskelig å gi vekthjelper. Vi får vel se om vi kan skifte den etterhvert.
Så var det Fame sin tur. Hun var faktisk fin og på plass helt fra begynnelsen, så Ingrid mente vi skulle trene kontra idag :-)
Hun var kjempeflink. Både fattet riktig på langsiden, og holdt kontran gjennom kortsiden, begge sider. Deretter overgikk vi til å jobbe med vanlig galopp, men tok volte tilbake og fortsatte i kontra. Sporet i ridehuset var dypt så det ga dessverre litt ekstra vanskeligheter, men til tross for at hun datt nedi en av gangene (prøvde å holde henne utenfor) og mistet balansen i et av hjørnene tok hun opp kontran igjen direkte, flink jente!
Hun spretter litt i fatningene fra skritt til galopp, så vi var enig om at vi skal trene litt på dem neste gang.
Nå er det leggedax, og mor kommer å sove godt, tenker jeg.

And the winner is....

PARIS!!!
Nå er vi enige - kjerringringen neste år reiser til Paris. C'est forrrrrrmidable!
Gleder meg masse.
Nå skal jeg børste støvet av Piaf, Chevalier, Brassens og Bécaud, og komme skikkelig i stemning. (Detter det inn noen flere blogglinker rettet mot Paris har det sin forklaring, for å si det slik...)
Når man vel har reist av gårde går dagene fryktelig fort (helgtidsklokke x 2), så det å surfe litt rundt på nettet og utvide ferien i forkant, det liker jeg.
Vel fremme foretrekker jeg å spasere gatelangs og kjenne atmosfæren , ta en pause på en café for å skravle og hvile beinen, spise og drikke godt på kvelden. Stresse rundt på for mange severdigheter sammen med 1982356 stk andre turister frister ikke like mye.
Så kan vi fint splitte oss og finne på forskjellige ting, 7 stk som vi er.
Husker når vi var i Roma sist. Da strålte vi sammen på en café på en sidegate ved Spanske trappen.
De som kom først hadde bestillt øl og kaffe (til hver) og kelneren var litt sjokkert over kombinasjonen. Så kom det ytterligere 4 stk og som uten å konferere med øvrige bestilte det samme (dagen var varm) - da bare ga han seg over, stakker.

Hyggelig å kunne underholde med så lite :-)

Helgemoro

Så var enda en helg over, sukk.

Har jo vært på diverse dressur-clinics de siste åren, og Anne har suttet på med meg til flere av dem.

Kjempehyggelig å ha følge. Anne har vært flink og hatt med videokameraet sitt og filmet. Jag har sagt fra til henne at vi kan bytte bensinpenger mot film, og WOW! om jeg var den heldige vinner på den dealen.

Nå har Anne nemlig flyttet til Hannover for å studere til veterinær, men før hun dro forrige uke så overleverte hun en hel dvd-mappe med diverse filmer fra clinics, world cupen etc. Snakk om heldige meg!

Noen som har merket at det har vært dårlig blogget her siste uken?

Velvel, ting henger litt sammen, for å si det slik.

Etter å ha sett clinic med Andreas Helgestrand så tenkte jeg at Fame og jeg kunne piaffere litt i ridehuset.

Dessverre var det bare jeg som hadde sett filmen, så vi var ikke helt overens om målsettingen.

Fikk henne dog fin i formen, og hadde noen supre skjenkelvikninger, og også noen versader hvor hun holdt bydning og takt gjennom hele langsiden. På slutten var hun så fin at jeg tenkte jeg skulle prøve litt.

Så jeg fattet kontra på langsiden (og ja hun fattet riktig første gang *smil*) og holdt kontran gjennom kortsiden, i balanse og bibeholden takt *dobbeltsmil*.

Da avsluttet vi og gikk hjem.

Fikk ny sal på prøve av Fossum også. En Passier, Hubertus Schmidt. Og den var fin, den!
Dessverre så hadde den jo pris deretter. Selvfølgelig.

Men den var virkelig super å ri i. Kunne faktisk lenge stiglæren to hull i forhold til den andre, uten at det føltes for langt. Merkelig.
Må selge Amerigo-salen min. Den er litt trang til Charlie også dessverre, vi sjekket det når Fossum var her. Synd, for Elin likte også veldig godt å ri i den.

På fredagen så var det som sagt fredagsyoga.

Jeg hadde presset Fame litt på onsdagen. Føler hun trenger å gå litt mer ærlig inn i hånden noen ganger, og vi hadde vært litt uenig. Fame er litt i det der stadiet med "5 år og kan selv", hvilket ikke alltid er i enlighet med hva jeg har tenkt.

Resultatet synes jeg i hvertfall ble positivt de etterfølgende dagene. Hun var fint på plass på fredagen og det var veldig moro, så jeg glemte tiden litt og fikk spise fredagskrabbe selv denne gangen også...

Men ingen sure miner, Jan spiste når han var sulten og jeg slapp å stresse.

På lørdagen var det Oslo Horse Show. Elin red Charlie før vi dro, jeg var litt uggen i hodet så Fame fikk fri. Andrea var snill og passet hestene for oss og tok dem inn på ettermiddagen.

Vel fremme så konkluderte jeg med at egentlig er jeg ikke et specielt interessert i programmet, jeg går mest for det sosiale og atmosfæren (og litt shopping, hvis jeg skal være ærlig. Hæhum)

Jeg hadde avtalt å spise middag med Oddveig, Gro og Bjørg, og det var kjempehyggelig. Vi spiste godt og skravlet masse, og ble sittende så lenge at vi til sist fikk litt dårlig samvittighet for de dere billettene som vi hadde kjøpt for dyre penger. Konklusjonen ble at det nok var siste gang vi gikk; neste år tar vi bare middagen!
Elin fikk gjort unna litt shopping i går da. Hun kjøpte et nytt høstdekken til Charlie, og to sjabrakker. En som var en myk grågrønn farve, som hun broderte Charlie på - den var hun veldig stolt av (den var på tur i dag). Og en lærgrime, og en ny dressurpisk.

I dag har vi vært på tur i det fine høstværet allesammen. Elin på tur med Maddi.

Jeg fikk ikke lov å være med, så jeg fikk ri alene.

Men Fame og jeg, vi har det fint vi.

Vi intervalltrente opp Heikampen, med en ganske lang galopp på slutten, hun er i fin form nå.
Så hoppet jeg av og leide henne ned igjen.
Også hadde vi litt gresspauser underveis, og selv om gresset ikke er helt like toppers nå etter et par frostnetter, så slinker det ned.

Vi kom hjem omtrent samtidig, og alle var sultne så Maddi ble med inn og vi lagde vafler.

Så skulle jeg egentlig ha ryddet og vasket, men jeg krøp ned i sofaen og så på "Stolthet og fordom" på dvd igjen (har hørt lydboken på kvelden for n-te gang i ordningen) og det var mye mere morsomt. Kattehåren går ingen steder, dessverre.

Charlie ruler

Charlie "The Star" Mac Gyver.

Fantastisk så godt den ponnien klær rosetter, gitt.

Og i dag ble det gjeveste farver...

DE VANT!!!!

63.7% YEAAAH

Og Maddi/Bella på 2.e plass med 62.5%.

Kjempeflinke jenter, og kjempeflinke ponnisar.

Begge leverte fine, jevne program.

Elin fikk en taktfeil i skritten, hvor Charlie gikk litt dårlig frem og hun var nødt til å gå på ham litt, men en 7er på den økede skritten. Og to 8ere i galopp-programmet, kuuult!

Nå ligger Elin i delt ledelse, og Maddi på 2.e plass.

Neste stevne i høstcupen er den 8/11. Finalen er helgen etter.

Fredagsmoro...eller?

Banene er jo ikke de beste om dagen.
Fame hadde hviledag i går så jeg besluttet meg for å ta henne med bort til ridehuset, og sa til Jan at han fikk begynne på fredagskrabben hvis jeg ble sein.
Vel fremme var vi helt alene - perfekt for litt yoga-opplegg igjen - og jeg fikk den glimrende idéen om å prøve å sette på litt musikk.
Herlig! tenkte jeg.
Hva pokker er dette?? tenkte Fame, og vokste en halvmeter. Det pleier ikke å være slike lyder her!
Så isteden for yoga og pust med magen, så hadde jeg en hest med giraffhals og sprett-trav, og som helt plutselig var helt ubøybar i sidene. Ingen hjemme. Og midt på ridebanen (hvor høytalene befant seg) frøs vi fast. Flere ganger.
Det er slik man får prøve ut at man er En Voksen Person Med Stor Tålmodighet.
Ettersom jeg ikke hadde tenkt å stenge av musikken (miljøtrening igjen, utrulig hva man må igjennom med unghest, sukk) så var jeg bare nødt til å bruke den tid det tok for å få en løsgjord hest igjen.

Jan hadde spist opp krabben når jeg kom hjem.

Ja, det er liv

...bare veldig travelt.
Vi skal ha utvidet klubbstevne til helgen, så jeg har brukt det jeg hatt igjen av tid på kveldene til å registrere påmeldinger.
Nå har det regnet, og det skal regne mere - så vi får se om vi gjennomfører alle klasser. Banen vil bli tung og bløt, dessverre.
Med stor sannsynlighet blir det ikke start på jentene hjemme søndag. Antageligvis gjennomfører vi LD og LC, men avlyser LB og LA.
Sprangen lørdag ble avlyst, så hoppla! ble det muligheter for høstcup isteden. Så da blir det Nittedal lørdag.

Elin hadde fin dressurtime for Ingrid tirsdag. Jeg kom ikke hjem før etter de var ferdig, men Ingrid fortalte at Elin begynner å finne formen på Charlie, og at han hadde vært på plass nesten med en gang. På mandag red de igjennom LA-programmet, hvilket jeg så. Fin form, bakpartsvendningene trenger å komme litt mere på plass, men ellers OK. Planen var egentlig å debutere LA på hjemmeplan søndag, men det spørs nå.
I går så hoppet hun Charlie for aller første gang - hadde jo ikke prøvd i det hele tatt! - var derfor litt spennende. Jeg var heller ikke kommet hjem fra jobb til denne time(æsj) men Christine spranglærer sa det hadde gått kjempefint, og hun var veldig begeistret for Charlie.
Så morsomt :-)

Selv så hadde Fame og jeg en fin time for Ingrid, og en meget rusten sprangtime for Christine.
Vi skulle bare ha litt gymnastikkhoppning grunnet baneforhold og lite sprangtrening det siste.
Hoppet hadde vi jo ikke gjort siden begynnelsen av juni, og det merktes, for å si det slik.
Mammas Lilla Gull tok avsprangsbom og hinder i et eneste tigersprang (fint at hinderhøyden var ca 20 cm) og klarte dessuten å rive et av de andre store 20 cm sprangen.
Vi våknet til litt etterhvert.
Fame husket hvor morsomt det var og fant sprang-gearet (det der med overdrive, litt ut av kontroll)
Pust.
Og ikke nok med det, siden må hele hinderbanen RYDDES.
Er det rart jeg driver med dressur?

Rekord igjen

Nei, nå begynner vi på å bli bortskjemte :-)
Maddi 2.e plass, og Elin 3.e!
Elin og Charlie red sitt beste program hittil, og fikk sammenlagt 61.7 %.
To dommere; den ene ga 64.8% og den andre 58.5% - da lurer man jo litt.
Når i tillegg den lave dommeren gir som sluttkommentarer på allment at Elin trenger å trene mer på overganger trav/galopp - det som virkelig er et av glansnummeren - da lurer man enda mere. Kunne sagt mer, men konkluderer med at vi ikke kommer å starte for denne dommeren en annen gang.
Vel,vel, slik er sporten.
Elin fikk i hvertfall vist en knallfin runde sammen med Charlie i dag. Han var loss, fin og aktiv, og det var et nøyaktig ridd program.
Kan egentlig ikke sette fingeren på noe, bortsett fra at hun trenger å ri frem mer i skrittprogrammet. KM har satt sine spor...
Elin fikk også sin første 8er med Charlie i dag. Dobbelt morsomt at det var på mellomtraven.
Maddi viste også en kjempefin runde med Bella. Veldig fin form, og pent ridd.
Det var morsomt å være tilskuer med Nordmarka Ryttersportsklubb på ryggen.
Hilsen
Stolt Mor og Cheerleader

Skjær i sjøen

Så får vi se om det blir stevnestart i morgen.
Maddi var ikke i form, og Jan har dratt på hytta for å ordne do og avløp før frosten setter inn, så i verste fall har vi ingen sjåfør...
Vi forberedte oss uansett, vi.
Elin red igjennom programmet, og det så bra ut.
Hun har fortsatt ikke helt følelse på når han går aktivt eller ikke, men det kommer.
På torsdag så trente de på LA-øvelser med kontra og bakpartsvendninger. Det gikk fint, så nå lurer hun på å debutere LA på klubbstevnet neste helg. Vi får se.
Etter ridningen så var det pynt og stell. Elin flettet og knoppet selv denne gangen, og Charlie sto snilt stille og slappet av.

Fame og jeg hadde litt tøy og bøy og gøy på banen, og hun føltes veldig fin.
Det var en yoga-time :-)

Etterpå så koste vi oss med kyllingvinger, nachos, salat og diverse tilbehør. Namnam.
Fredagskvelder er hyggelig...

De sender Always på TV.
Fikk meg å tenke på når Bette og jeg dro til Kypros (90?) og kjøpte masse piratkopierte videoer, Always var en av dem.
Superbillig, ca 15 kr stk. Trur ikke det gikk å kjøpe videoer hjemme i det hele tatt den gangen, bare leie?
Bette kjøpte sikkert 10 stk, og jeg like mange, dvs. det tok opp litt plass i kofferten, for å si det slik. Dessverre var jo kvaliteten elendig, så det gikk jo nesten ikke å se på dem. Men det fant vi jo ikke ut før vi kom hjem.
Kjempeinvestering, huhuh.

Inn på et bananskal...

...men Elin og Maddi kom med på stevne til lørdagen! Yeaaah.
Det var hyggelig.

Jeg red på tur med Fame i dag.
Merkelig, når hun var 3 1/2-4 så var hun ikke redd for noe. Så traff vi Brennas minigris i undervegetasjonen i skogholtet ved siden av gården, og det var en traumatisk opplevelse. Fortsatt et og et halvt år etterpå er hun meget misstenksom når vi rir forbi på samme sted.
Og så var det elgene da.
Det var jo neste utfordring - og det finns en del av dem i Sørkedalen, for å si det slik.
Står tettere enn treerne i vintermørket hvilket gjør at man ikke helt ser om skyggen derfremme ved stien er et tre eller en elg.
Resultatet er at jeg nå har en mye mer pysete 5-åring enn en 3 1/2 åring.
Så leste jeg Carl Hesters bok om unghester på sengkanten her forrige dagen. Han bemerket at en av hans unghester hadde vært rolig som fireåring, men våknet til som 5-6 åring, og reagerte mer på ting. Ble mer "elektrisk". Hmmm. (Get my meaning here, hint, hint..)
Uansett så er det en del giraffhals og hopp og sprett når vi er ute. Kan godt hende det kun er for underholdningsverdien i det hele :-)

Ellers er jeg mer på reisefot om dagen. I hodet.
Neste år er det kjerringringtur igjen 1. mai-helgen, og vi må bli enig om hvor vi skal dra.
Når det er sagt så er alle skjønt enig om at det spiller egentlig ikke så stor rolle, fordi vi pleier å ha en knallfin tur allikevel.
Noen prioriteringer er dog på plass.
Helst direktefly.
Gjerne solvarme.
Og ellers billigbilletter.
Så det gjelder å passe på når billettslippet til Sterling og Norwegian kommer. Billetter til 7 stk over 1. maihelgen kan ellers fort bli dyrt.
Akkurat nå er to hete kandidater Paris og Palma (Mallorca).
Når vi dro til Barcelona rakk sparekassen vår til fly, hotell og det meste av middagene, og det var jo kjempefint.
Så det tenkte vi å kjøre reprise på når vi dro til Roma.
Tingen var bare at vi booket på en restaurant første kvelden som hadde stjerne i Guide Michelin. Og ettersom alle liker god mat og vin så hadde vi en fantastisk kveld.
Og blåste hele reisekassen!
Kjempegøy :-)))

Sal, sjåfør og stevne

Så var det sal da.
Er ikke helt fornøyd med den KN-salen jeg fikk låne. Føler jeg flyter rundt oppe på der, og mangler stabilitet i setet.
Får ringe og snakke med Fossum i morgen. Håper vi kan finne noe som passer bedre.

Vi fant ut at stevnet til helgen er på lørdag, så da er sjåfør på plass :-)
Mangler bare mulighet å starte, hehe.
Sendte mail hvor jeg spurte om de - med en slik venteliste - prioriterte cup-deltakerne. Fikk et litt ullent svar om at de skulle se på det, og komme tilbake senest onsdag.
Skal det avvikles cup må jo deltakerne få anledning til å starte!
Så i proppene at de skulle avvikle klubbmesterskap i samme stevne også. Kanskje ikke helt heldig å ha begge ting samtidig.

Yoga med Verdens Vakreste Hest

Vakker, vakrere, vakrest. Med eller uten nistepakke.

Egentlig er jeg ute etter den der yogafølelsen når jeg rir også.
At alt er mykt både hos meg og hesten, ikke noe som er låst, stivt eller anspent.
Høydepunktet er de der fantastiske tilfellene når man nesten bare tenker en ting, og hesten gjør det. Da kan jeg sveve uten bakkekontakt i flere dager.
Innimellom begynner det å glimte til med Fame nå, og det gjør at ridningen blir så morsom.
Det har vært en lang vei med vingel, full fart frem eller brems, prøve å finne balansen og ikke henge på forparten, og litt småbøll innimellom - hun har vært utrulig snill og grei, men hun er jo ikke mer enn hest!
Motsatsen til yogafølelsen er når hun blir anspent, som på fremridningen på stevnet, og jeg føler jeg mister kontakten. Er ingen hjemme liksom. Føles som å kjøre en bil med firkantede hjul, ingenting stemmer og allt er fullt med vasse kanter.

Da er det deilig å komme hjem til hjemmebanen og bare slippe skulderne, og alt føles mykt og rolig og dyp pust i magen og hesten myk som smør.
Vi liker hverandre godt da, jeg og Fame.
Tar henne inn i boksen etterpå, og hun får kraftforet sitt og er fornøyd så det syns utenpå. Klø i manen og under magen og hun rekker ikke å spise høyet uten skal bare kose. Mere.
Mammas Gull.

Dobbel moro

Ikke bare ble grensen på 60% sprengt, men i tillegg delte Maddi og Elin førsteplassen i klassen.

Yippeee-ki-yay!!

Og for en fantastisk start på cupen!

Elin var jo bare superglad hele dagen. Utrulig-kjempe-fantastisk-morsomt.

Så dukket Emilie og Tone opp også, så hyggelig å se dem igjen.

Emilie hjalp Elin på fremridningen, så de fikk den ekstra piffen på plass før Elin skulle inn. Det satt fint.

Stooor sløyfe, og æresrunde.

Og min lilla wannabe-Øvrevollponni da?

Tja, hun var ihvertfall sprek nok når vi begynte oppvarmingen.

Føltes litt eksplosiv, tralala.

Prøvde å få henne til å slappe av, hvilket vi klarte ca 2 min åt gangen. Å ri inn på banen med henne i det hjørnet hadde blitt mye ekstra underholdning :-)

Til slut så var jeg bare nødt til å slite henne litt ut. Ble litt bedre når hun fått ut verste overskuddsenergien.

Når vi kom inn på banen gikk hun istedenfor og trykket mot litt, og jeg turde ikke å gå til henne ettersom jeg var redd at hun da skulle bli dampveivals igjen.
Vi har litt igjen til å levere det jevne programmet - vårt er litt mer berg-og-dalbane for å si det slik, men vi fikk faktisk ganske mange 6 og 7 :-)

Galoppdiagonalene gikk ikke så verst faktisk, yeah.

Dessverre ble det et par 4er (feil galopp og skjev rygging), og -6 på feilridning.
Klarte å trave inn i holdtet til tross for at jeg stått og sett på Elin når hun red og sagt både til meg og Emilie at "ooops, det må jeg huske!" at traven sluttet på F.

Husket ikke.

Så fattet hun feil galopp på slutten av programmet, og når jeg prøvde å rette ble det bare krøll, så jeg var nødt til å legge inn en volte. Kostet -4.

Men på det store og hele er jeg fornøyd med Mammas Lilla Gull. Er bare andre stevnet utenfor dalen, ikke rart at det blir litt vanskelig å slappe av.

Vi får trene mere :-)

Emilie, heldiggrisen, skal ned og jobbe hos Siv Morberg på Nøtterøy et år. Høres kjempespennende ut. Skal bli veldig moro å følge med litt på hvordan det går.
Hørte litt om Elin kanskje kunne kommet ned for å trent litt....hehe.

Fikk litt nedtur når vi kom hjem da. Påmeldingsfristen for neste stevne i cupen gikk ut i går (tidlig, hadde gått glipp av fristen hvis ikke Helene hadde fortalt meg) men fikk sendt inn påmelding i tide.
Fikk bekreftelse tilbake om at vi stod på reserveplass.
Nr 33.
Vel,vel. Øvrevoll neste søndag, så vi hadde nok uansett hatt problemer med sjåføren...

Mammas Gull og snille Andrea, som er kjempehjelp på stevne

Så fikk jeg hyggelig beskjed fra Ulrika, så vi har fått forryttere :-)
Kristina hadde blitt forelsket i Charlie (skjønner jeg jo) og hun red ham veldig godt, så det trur jeg blir kjempebra. Veldig søt og hyggelig jente.
Ulrika/Fame blir en prøveperiode, de skal få ny hvalp i familien om noen uker og hun var redd for tiden. Skjønner jeg jo det også. Hundebebiser tar tid.

Helg - igjen

Egentlig suste uken forbi ganske fort.
Torsdag var Ulrika og hennes datter Kristina og prøvde hestene som potensielle forryttere. Venter beskjed fra dem hva det blir til. Håper dem har lyst, for det fungerte veldig bra.
I går var Elin på enda et bursdagskalas, Annas denne gang.
De feiret på Peppes på Hegdehaugsveien, og da passet jeg på å spise på Plah sammen med Oddveig og Berit.
Kjempegod mat og veldig hyggelig kveld. Namnam.
I dag så har vi ridd igjennom programmet med "nye" saler. Elin med den omstoppede, og jeg med en lånt brukt KN-sal.
Fossum sa når han så på min Amerigo-sal at den lå noe i bakvekt, og det hadde han nok rett i. Jeg fikk bedre sits i KN-salen, men likte ikke setet like godt. Hadde foretrekket et dypere/mindre, følte jeg fløt litt rundt i salen.
Elin ville gjerne ha Amerigosalen i morgen til stevnet, hun følte hun var mest van til den nå, så da får jeg ta lånesalen. Den passer vel bedre til Fame i hvertfall.
Programmet?
Tjaae, syntes det fungerte rimelig greit frem til diagonalene i galopp.
Vi har et litet problem der, for å si det sånn.
Hvis det er lave dressurrail kan det hende at det er det siste dommeren ser till dette ekvipasjet...
Mvh,
Øvrevoll neste.

Speedy Gonzales

Etter å ha ventet på Fossum i flere måneder, så var han selvfølgelig superrask denne gangen.
Satt i møte på jobben på formiddagen, og rakk ikke å ringe før kl 14.
Da hadde han stoppet om Springtimes sal ferdig. Jaha.
Kan jo ikke klage, det var jo egentlig kjempefint, hvis det da ikke hadde vært for dette med salen min...blir irritert på meg selv for at jeg ikke tenkte på det når han var her.

Elin hadde migrene i dag igjen.
Ikke bra.
Hun kom seg på beinen akkurat til Ingrid-time.
Andrea hadde vært kjempesnill og møkket og pusset Charlie, jeg visste ikke om Elin skulle klare å ri eller om jeg skulle bli nødt til å trimme to ponnisar i dag.
Hun hadde en kjempefin time.
Charlie gikk så bra!
Hun begynte med å ri igjennom LB4-programmet, som hun skal starte på søndag. Charlie så fin ut, men kunne rundet seg mer gjennom kroppen på voltene. Lengningene i traven kunne også vært bedre, og så trenger Elin å lære seg å kjenne når han stiller opp riktig, og når han stiller skjevt.
Så da var det igang med å forbedre det som skulle finpusses på.
Ingrid ga Elin i oppgave å runde ham enda litt mere, og kjenne når han sporet på volten og når han gikk med bakparten utenfor.
Deretter holdter; forberedelser. Kjenne - står han riktig?
Til slutt galopparbeid, først litt kontra. Kjenne takt og balanse, støtte utvendig.
Så over til "riktig" hånd, minske volten (spore!) og overgang til trav - diagonal og lengning. Da fikk hun noen flotte økninger, og litt aha-opplevelse trur jeg, med hvordan det skulle føles.
Han så ordentlig fin og loss ut, og Elin satt der og virkelig koste seg. Morsomt!
Drømmen hennes er jo å starte LA, og Ingrid sa at de skulle begynne å forberede det fra neste time. Det trur jeg Elin synes er veldig spennende.

Selv hadde jeg stresset stort for å rekke å ta Elins time kl 1730, hvis hun skulle komme seg på beinen til min litt senere time kl 19.
Liker ikke å stresse i stallen, jeg bare føler hvordan min stress sprer seg over til hesten, ikke noe gøy.
For min del fungerer hest litt som yoga (trur jeg, ettersom jeg ikke har prøvd selv).
Få ned skuldrene, bort med stressen og puste med magen. Deilig. Og mye bedre fordi det er hest, og ikke et yogateppe, haha.
Kan for øvrig ikke skjønne meg på folk som står innendørs på et gym hvis de har suttet inne på jobben hele dagen. For noe tull.
Selv med guffent vær ute så er det så deilig å komme ut. For det meste. (Var litt bråkjekk nå. De dagene hvor det snøslapsen pøser ned har peiskos sin sjarm. Men da er det peiskos, og ikke et svett treningslokale. )
Til tross for litt stress så fikk vi en fin time, Fame og jeg.
Ingrid syntes hun var rund og mer igjennom over ryggen enn tidligere. Lilla snuppa, hun er jo en drøm å jobbe med. Synes det er så stas å få ros, og prøver å skjønne hva jeg mener og gjøre sitt beste. Mammas Gull.
Du och jag, Fame. Tror jag det.

Farvel til en kjær venn

I dag var salmaker Fossum på besøk.
To ponnisar og fire saler sto og ventet, og en eier som håpet at i hvertfall noe skulle passe, hehe.
Først Charlie.
Springtimes dressursal passet fint med litt heving i forkant. Sprangsalen kunne brukes med en kileformet pad. Pust.
MEN så var det Fame. Hun har lagt seg ut over ryggen det siste, og som jeg ante så hadde salene blitt for trange, både sprang og dressursalen.
Og dressursalen da.
Min Amerigo-sal, som jeg fikk bestilt etter mål til en dyr penge.
Som har vært med meg så lenge, en kjær venn etter mange hyggelige treningsøkter.
Det var tungt *sukk*
Klarer ikke å selge den.
Hva skal man gjøre med en sal man ikke har bruk for?
For seint kom jeg og tenke på Elin og Charlie. Skulle jo sjekket om den kunne tilpasses Charlie. Dumt.
Får ringe i morgen.

Så var det mandag

Elin våknet med migrene i dag, så det ble ikke noen skole. Kanskje ikke rart etter fullt program i helgen.
Hennes mamma syntes at mandagen kom fryktelig brått på. Hvorfor går alltid helgene så inmari fort?
Når jeg leste eventyr så irriterte jeg meg alltid over dem som fikk tre ønsker og ødslet det bort på masse tull.
Jeg skulle først og fremst ønsket meg fler ønsker.
Men siden -hvis jeg nå ikke ønsket meg masse penger slik at jeg ikke trengte å jobbe, muligheten for det er jo absolutt til stede - så skulle jeg ønske meg at ukene gikk fortere enn helgene. Men det skulle vel dykke opp noen bugs som gjorde at det var et fryktelig dumt ønske (lurer forresten på om Microsoft har et finger med i eventyr?)
Er nok tryggest å ønske gull og grønne skoger isteden.
Skulle ikke være så kravstor.
Eget ridehus med en GP-hest eller to f. eks. Et litet sommerhus i Sørfrankrike. Noe slikt.

Med mangel på eventyrsønsker så er jo ikke livet så aller verst.
Hadde en hyggelig rideøkt sammen med Berit i ridehuset i kveld. Mere bøy og tøy.
Fame, som gjerne blir litt høy i formen og spenner i nakken, synes jeg nå begynner å slappe av litt bedre. Jobbet overganger og tempovekslinger. Diagonalene i galopp lenger hun fint på, tralala. Men er litt døvhørt når mor prøver å samle opp på slutten. Syntes dog at hun føltes loss og fin i ryggen i traven på slutten av økten. Vi får se hva vi får til på onsdag når Ingrid kommer.

Elin og Charlie tok en slappedag i dag etter helgen. Elin kom seg på beinen utover dagen, og tok Charlie på en skrittetur ned til elven og tilbake. Fikk han over elven alene både på vei bort og hjem, selv om han hadde nølet litt.
Ellers fikk Elin mange blodige tenner etter helgen, og skal starte OARKs høstcup i Dikemark til helgen. Jeg har meldt på med Fame også, hun trenger så absolutt å komme ut å få litt miljøtrening. Har ikke startet utenfor dalen siden Tanum i fjor høst, og da ble det bare tullerusk. Her kan det bli mye moro...
Og når vi skulle starte, så ønsket Maddi også å bli med. Så da blir det røvertokt igjen da, fra Sørkedals-bushen.

Har sluttet med p-piller til Sweetheart, og hun går og roper på mannfolk hele tiden. Lilla sofagrisen prøver også å snike seg ut gjennom døren på dårligheter, til tross for uggent vær. Små Prinsesser får holde seg inne på natten, mens kastrerte Konger kan få lov å gå ut. Slik er livet. Urettferdig.

Neste år, da...

Så var det ny morgen, og like tidlig start. Vi hentet Andrea på Røa, og suste utover. Idag var det omvendt rekkefølge i forhold til resultat, så Anna startet først.

Så fikk jeg en veldig morsom telefon. Det var fra Ingrid, og jeg hørte at hun satt i bilen. Klokken var altså litt over syv på søndag morgen, så det var ingen naturlig tidspunkt å sitte i bilen på.
"Hva har dere gjort med jentene mine?" spurte hun, og jeg bare knakk sammen av latter.
De skulle egentlig ikke komme i dag ettersom de skulle på en barnefestival, men så ville Elise og Maria heller dra på ridestevne - det kaller jeg hestejenter det!
Så da fikk rytterjentene hjelp i dag også, snille Ingrid og snille småjenter som syntes det var greit å bli tauet rundt av hestegjengen vår :-)

Ingrid suste rett ned og hjalp Anna med fremridningen. Diggy så veldig fin ut på oppvarmingen, rund og fin i formen, men inne på stevnebanen trur jeg nerverne slo til igjen på Anna. Diggy var litt mer anspent idag og det ble noen missforståelser i galoppen. Uansett god innsats på en ponni som ikke har vært mye jobbet i dressur i det hele tatt mer enn de siste ukene.
Neste som skulle ut av laget var Maddi.
I dag gikk heldigvis ikke Bella og ropet på de andre, så de fikk endelig vist hva de kunne og leverte et veldig fint program. Resultatet ble 62.2%, hvilket lå an til en 2. plass.

Så var det Elin og Charlie.
I dag hadde de både lengre tid til oppvarming og hjelp av Ingrid, som ikke rakk frem i tide i går. Det gjorde susen, for formen på Charlie var rundere i dag, og de leverte et veldig fint program.
Dessverre med en missforståelse fra rytterns side.
Vi hadde snakket om at Charlie trengte å marsjere litt mer på i den frie skritten i programmet i går.
Når Elin i dag skulle ri øket skritt tenkte hun at da var hun nødt til å ri på enda mere, hvilket resulterte i travinnslag.
Slik må man ta på erfaringens kappe, kostet dessverre mye poeng grunnet dobbel koefficient for karakteren.
Resultatet ble litt over 59%.

Når alle hadde ridd ferdig, stod det klart at Maddi fikk en 2. plass i klassen.
Kjempemorsomt!

Hvis nå Elin ikke hadde fått feilen i den økede skritten, og fått en 6er isteden for 4er i karakter, så hadde hun også ridd til 62.2% med delt 2.e plass!
Kjempekjempemorsomt!

Det var altså veldig nære for laget. Hadde Bella gått som normalt dagen før, og hadde ikke Elin fått travinnslag i den økede skritten, så hadde NRSK faktisk fått plassering, tenk det!

Man kan selvfølgelig synes det er ergerlig, men det synes ikke jeg.
Forutsetningene tatt i betraktning så gjorde jentene en kjempeinnsats i helgen, og vi var så nære - til tross for at Elin ikke ridd Charlie mer enn en drøy uke. Og dette i konkurranse med mange samkjørte ekvipasjer med mye mere stevneerfaring enn Maddi, Anna og Elin.

Så neste år, da! Da får dere passe dere, dressuressene fra Tanum, Ellingsrud etc. Da slår røverne fra Sørkedals-bushen til, pass opp!

Flinke ponniekvipasjer: Elin/Charlie, Anna/Diggy og Maddi/Bella

Når vi kom hjem så var det å pakke ut allt utstyr, og slippe hestene ut i paddokk med høyet sitt.
Etter det gikk Elin rett på PCn og sjekket etter nye stevner, gitt.

Dagen D

Tidlig start, Elin og jeg stod opp ti på seks. Etter frukost pakket vi inn de siste tingen i bilen, og suste av gårde for å hente Andrea på Røa kl 0645. Hun var snill og stod opp grytidlig for å bli med som hestepasser.

Når vi kom frem til Blakstad var det ikke foret i stallen, så vi snek oss rolig inn, begynte å pusse Charlie og ga ham høyet. De fine knoppene som Emilie hjalp oss med i går satt fortsatt rimelig godt på plass. Noen hadde løsnet litt, så for sikkerhets skyld satte jeg i et par strikker til.
Elin skulle starte først i laget. Vi hadde egentlig god tid, men Elin var kvalm og ikke helt i form. Vi tok det med ro men fikk derfor dårlig tid til oppvarmingen dessverre.
Plutselig var det dags å ri inn på banen. Elin fikk Charlie godt frem i programmet, men han kunne vært litt rundere i formen. Fikk til lengningene på diagonalen bedre denne gang, og galoppdelen så bra ut. Pent og pyntelig ridd program. Vi var kjempefornøyd!
Ingrid hadde med småjentene sine, Elise og Maria, og etter at Elin hadde skrittet av Charlie så fikk de sitte litt på ham, hvilket var veldig stas.

Så var det Maddis tur. Når Bella kom inn på banen følte hun seg tydelig veldig alene, for hun gikk og ropet på alle andre hestene gjennom hele programmet. Veldig kjedelig for Maddi som skulle ri program på en anspent ponni, og som derfor ikke fikk vist helt hva de ellers kan. Tulle-Bella, som ikke ellers pleier å finne på slikt.
Vi tok med Charlie inn i boksen igjen så han fikk resten av frukosten sin, og tok av allt utstyr. Prosenten til Elin hadde de ropet opp, og det ble sammenlagt 58% et eller annet. Vi hadde ikke hørt resultatet til Maddi.

Elise og Maria var fortsatt med oss ettersom Ingrid hjelpte Anna.
Fikk stadig vekk noen små hender i lommen fordi i Helenes lomme var det biler å spise. Dessverre var det bare bilnøkler i min ;-)
Vi gikk derfor på Helene-jakt, men så var det Annas tur å ri, og det måtte vi jo se på.

Anna hadde Diggy mye bedre på plass denne gang, og red pent. Litt småslurvete veier noen steder, men veldig god innsats.
Når Anna var ferdig så hadde noen småjenter lyst å ri på Diggy, så vi gikk opp til stallen for å hente hjelm - og hvem fant vi underveis? Jo, Helene med de interessante lommene, så fint! Og så hadde Ingrid bakt sjokoladekake, så vi bestemte oss for å sette oss ned allesammen for å ta litt kaffe og kake og puste litt, det hadde jo gått i ett.

MEN - da kommer Elin og Andrea løpende, heseblesende, og forteller at Elin har fått 4.e plass, og skal inn til premieutdeling!!
HVA? sier Elins mor, som ikke trudde det var individuell premieutdeling i det hele tatt i lagkonkurransen, og i hvertfall ikke at vi skulle inn!
Ren flaks at vi ikke hadde tatt ut flettene ur Charlies man! Så det var bare å få på utstyr brennkvikt både på hest og rytter, vi visste ikke om de andre stod ferdig på banen der nede.

Så var det premieutdeling på Elin og Charlie etter en drøy uke sammen.
YIPPEEEE!!!!
Helt fantastisk, og utrulig morsomt. Klypeklypearmen. Slutt på batteriet i kameraen (aaarghh, selvfølgelig) klarte å klemme et bilde men fikk ikke visning på skjermen, så hva jeg fotograferte så jeg ikke i det hele tatt.
Klarte faktisk å få dem med på bilde, om enn noe uskarpt.
Utrulig flink ponni, utrulig glad rytter, og utrulig stolt mor.
Enda en gang takk for hjelpen igår, Emilie! Og for alt det fine arbeidet du har lagt ned i Charlie som nå kommer Elin til gode!

I morgen så håper jeg vi får bedre tid på oppvarmingen. Hvis Elin kan få vist Charlie litt i den formen hun klarte fredag kveld kan vi nok klemme enda noen prosentpoeng. Men det er mye som skal stemme, så vi får se. Dagen i dag var nok i seg selv!

Etterpå ble det kake og kaffe, og lesing av protokoller. Ingrids kake var knallgod, og alle smasket i vei. Litt taktikksnakk foran morgendagen. Laget lå på 4.e plass, noe vi var veldig fornøyd med - vi som ikke vært med på noe tilsvarende før.

Så ordnet vi mat og møkking, slapp ut Charlie og ordnet utstyret til i morgen. Var litt usikker på om flettene skulle stå i eller ikke, men han fikk gå ut ferdig frisert. Så får vi heller pynte litt på det i morgen. Lettere å fikse enn å ta det helt fra begynnelsen.
I premie så hadde Elin fått presentkort fra hestebutikk i Asker, så når vi var ferdig i stallen tok vi først en tur på MacDonalds for å feire med litt gourmetmat, og siden til hesteutstyrsbutikken for å bruke opp penger. Elin fikk kjøpt en stor pose med hesteknask til helten sin Charlie, og ny lærsåpe som virket fin. Sen dro vi hjem og sov en stund. I kveld skal vi kose oss med litt godt å spise, en film og komme oss tidlig i seng.
Ny dag i morgen!