Aldri utlært

Jo mer jeg lærer om hest, desto mer skjønner jeg hvor lite jeg kan.
Veldig ergelig, ettersom livet antageligvis er for kort for å lære seg alt man hadde trengt...
Jeg missunner de gamle "hestekara". De som jobbet med hester i hele sitt liv.
En av dem er Henry Blake, som har skrevet tre bøker om hestehåndtering (oversatt både til norsk og svensk). Ettersom hans far var hestehandler som kjøpte opp alle håpløse hester som ingen klarte å håndtere, og gjorde "folk" av dem, så fikk han det med morsmelken. Han har noen fantastiske historier å fortelle. Dette fra England på 40-60-tallet.
Jeg føler det var mer problemhester den gang, men kanskje det bare var et større antall hester totalt? Og så ser man vel mer av livets heste-skyggeside hvis man ender opp med de hestene som ingen annen vil ha. Dessverre var det nok mange hester som ble behandlet hardt den gang.
Vi som driver med hest på fritiden, og som har en (eller to) å forholde oss til - vi klarer aldri å få den erfaringen. Vi får bare drive på så godt vi kan.
Jeg prøver å suge till meg det jeg klarer; bøker, internett, kurser og seminarer.
Nå har jeg lest hele Mugwumps blogg.
Jeg skjønner jo ikke bæret av dette med cow reining, fencing, pleasure, trail og whatever, men jeg skjønner jo at hestene er desamme. Og at hun, etter å ha jobbet med mange hester (og noen av dem veldig vanskelige), har en bagasje av kunskap som jeg gjerne selv hadde velat hatt.
Men jeg får også bakoversveis av noen metoder som tydligvis hestefolk med mindre samvittighet bruker på hestene sine der. Finnes det slike folk i Norge også? Er jeg bare heldig som ikke har vært borte i slike, eller naiv som ikke tror det forekommer?
Igjen, så lurer jeg på hvor alle problemhestene kommer fra. Sikkert fra dårlig hestehåndtering, mange av dem. Er det slik at det å holde hest i Norge er så dyrt at vi avliver dem isteden? Eller er det slik at et mildere klima i USA gjør det mulig å sette fler uønskede hester til verden, som igjen fort blir problemhester? Eller er vi snillere mot hestene våre her i Norge?
Disse amerikanerne legger mye vekt på at hesten ikke skal invadere "your personal space", da kan det bli farlig.
Det er vel ingen her til lands som tenker så mye på det? (Mer enn dem som har vært i kontakt med amerikansk hestehåndtering).
Til tross for det så opplever jeg svært sjelden at våre hester er vanskelige eller farlige. Må tenke litt på dette...
Etter å tilfeldigvis ha endet på en Leslie Desmond-demonstrasjon på Göteborg Horse Show for mange år siden, så ble jeg også med et par demonstrasjoner her i Norge (alltid fint å lære mere :-))
Leaslie demonstrerte amerikansk hestehåndtering. Mye av det var veldig fornuftig, og jeg brukte en del på det på Fame når hun som bøllete og ganske uhåndtert treåring fra løsdrift skulle lære seg å oppføre seg. Hun trakk seg ikke for å prøve å gå meg ned i begynnelsen...
Ellers så prøver jeg å lære meg av min hest. Jeg trur hester har mye mere i knoppen enn vi trur de har. Vi har bare litt vanskelig å skjønne når de ikke snakker til oss med store bokstaver. Så jeg prøver å få med meg litt av den finstilte skriften også. Gå stille. Være rolig. Lytte. Og jeg føler meg veldig på bølgelengde med Fame mange ganger.
Du og jeg, Fame.