Noen kveldstanker

Klikkertrening til delfiner og hund er veldig in.
Men godteri til hest, det er fyfy, det. Synes fortsatt mange hestemennesker.
Minner meg om hundetrening på 70-tallet, hvor det var disiplin som var tingen. Så etterpå så var det noen som kom på at man faktisk fikk bedre resultat med oppmuntring og godteri.
Men hest og hund er helt forskjellig. Eller?
Når det i forskning er konstatert at hestens primære behovs/motivasjonsfaktorer er mat og sex, og hvor hestens hele fordøyningssystem er laget for å spise kontinuerlig, så TENK hvilket fantastistisk hjelpemiddel vi har å motivere og lære inn med.
Mat.
Og så sitter mange ryttere og blir sinte og frustrerte når hesten ikke gjør akkurat som de ønsker, men glemmer helt å rose og belønne når den prøver å gjøre riktig.
Og mennesket skal være den som er mest intelligent?
Flaks at hester er snille, sier jeg.

Til treningen så dytter jeg lommene fulle. Og i kveld så hadde vi ridehuset for oss selv igjen, Fame og jeg.
Mor roser høylytt (ettersom vi er helt alene, hehe) og ofte, med og uten noe godt.
Da er Fame Dressurdronning.
Hun blir kjempeivrig, og prøver å gjøre alle triksen, gjerne på egen hånd og før Mor har bedt om dem.
Vi blir nok aldri noe GP-ekvipasje, men moro - det har vi!
Og blir det ikke perfekt, så er det ikke så nøye.
Innimellom så glimter det til, og andre ganger blir hun overivrig og hører ikke. Men formen blir bedre fra uke til uke.
I dag så lekte vi litt med travers i trav for første gang. Tok langsiden i versade, og vendte halvt igjennom og ut til langsiden igjen i travers(forsøk). Langtfra perfekt, men et godt forsøk.
Prøvde også å jobbe videre med kontran, men Dressurdronningen var litt schizofren og bytte over til Øvrevolldronningen når vi skulle galoppere langs sporet, hvilket vanskelig lot seg kombinere med en balansert kontra gjennom kortsiden.
Men arbeidslysten var det ikke noe å utsette på!
Hun holdt kontran :-)