Lørdagsgodt

I dag tenkte jeg stå tidlig opp, og dra i ridehuset.
Satte ikke på vekkerklokken ettersom jeg pleier å våkne tidlig. Derfor våknet jeg jo selvfølgelig ikke før 9.30 av at Jan sto opp.
Ute var det håpløst vær med snøblandet regn, så jeg kjappet meg og håpet på at ridehuset skulle være ledig allikevel. Heldigvis var det det, så jeg fikk jobbet Fame ordentlig, uten musikk :-)
Hun gikk fortsatt og fusket litt til å begynne med, ikke helt ærlig kontakt frem til bittet, selv om det ikke var like uttalt som på mandagen. Det blir rett og slett ikke kontinuitet nok i treningen. Håper inderlig det kommer snø snart (snøblask som i dag teller ikke!) så det går å jobbe litt mere.
Etterpå hadde jeg egentlig tenkt å ta en tur i Bogstadveien på formiddagen, og hadde avtalt lunsj med Oddveig på Brasserie Blanche. Ettersom jeg hadde forsinket start, så droppet jeg shoppingen, og stresset ikke for å bli ferdig i stallen - hvilket resulterte i at jeg fikk dårlig tid til lunsjen isteden...
Vi skjøv på det en halvtime, og så gikk det veldig fint :-)
Hadde en hyggelig lunsj med masse skravling og god mat.
På veien hjem kjøpte jeg blåskjell til middag, og på kvelden vi koste oss med å se på Mamma Mia. Den filmen er bare kjempefin!
Det er fantastisk morsomt for meg å høre musikken, jeg som er oppvokst med den. Nesten hver sang har jeg minner til.
Når Waterloo vann, og jeg sov over hos Annika og ikke helt klarte å holde meg våken gjennom omrøstningen. Vi var alene hjemme hos henne, nede i kjellerstua med masse smask å spise og hver sin sofa å boltre oss i. Fast Annika klarte å skake liv i meg til vinneromgangen!
Honey Honey, som ble sluppet på singel og som vi hadde sangkonkurranse til på Kattis bursdag. Kattis fikk singelen i bursdagspresent, og hadde en liten reisegrammofon som gikk på full guffe, om og om igjen fordi alla skulle synge. Det var kostymeparty, og jeg hadde kledd meg ut til troll. Eller var det bjørn? Husker ikke helt.
Og når Dancing Queen ble sluppet, og jeg akkurat hadde begynt på ungdomsskolen. Vi var i omkledningslokalet til gymen, og alle snakket om den nye singelen, men jeg hadde ikke klart å hørt den enda. Og om "stuprörsjeans" som akkurat hadde kommet. Slutt på slengbukser altså! Så når jeg endelig fikk høre den ble jeg litt besviken - blir jo gjerne det når man har høye forventninger.
Eller når Bella og jeg var på "Abba the movie" på kino i Göteborg. Musikken var bra, men gutta var jo ikke så spreke. Så vi var jo nødt til å krangle om hvilken av jentene som var kulest isteden. Eller når vi hadde nyttårsfest hos Bella, og de slapp "Happy New Year" til det nyttåret. Den synes jeg fortsatt er så fin.
Eller Fernando, på rommet til Lena. Susanne, Annika og jeg som trengtes på sengen og snakket hest og livets allvor.
Det var jo ikke helt stuerent å like ABBA den gang. Man skulle jo helst digge noe som var litt mere budskap i, eller litt mere vansklig å lytte på.
Derfor synes jeg at det er kjempemorsomt med at de får en andre omgang nå.
Musikk som holder seg så godt i 30 år er jammen bra. Så det så.

Aarrghh, tragic Monday

Nå håper jeg Ingrid blir frisk snart.
Men med dobbelsidig lungebetennelse og bihulebetennelse i tillegg, så er vel ikke det så mye å håpe på dessverre.
Idag skulle Fame og jeg ha yogapiaffer i ridehuset, hadde jeg planert.
Ettersom Ingrid var syk så foreslo Berit at vi skulle sette på musikk, og da skjønte jeg jo at slaget var tapt. Samtidig så må Fame jo ha miljøtrening, så jeg sa tappert ja - hvilket resulterte i at jeg fikk den anspente giraffen istedenfor den gjennomgymnastiserte dressurhesten som jeg hadde bestilt.
Hun roet seg noe raskere enn sist, men uansett så var det vanskelig å få til noe fornuftig arbeid.
Enten gikk hun og slapp litt i bitt/bakpart, eller også (når jeg ba henne om å jobbe) så løpte hun av gårde på forparten. Sukk.
Vi holdt på en time, og det ble noe bedre på slutten heldigvis. Men jeg håper Ingrid blir frisk mirakuløst fort.
Mamma og pappa var på besøk i helgen, det var hygglig.
I tillegg etterlot de seg en masse hyggelige minner som f eks gravet laks, hönökaka, falukorv og prickig korv. Tror jeg får trøstspise litt før jeg går og legger meg...

Poirot i forklædning

Elin er veldig glad i Agatha Christie, så det går mye i Poirot og Miss Marple - både bøker og på DVD.

Forrige dagen kom hun på at hennes katt Simba har klare likheter med Poirot.

Hun tenkte da ikke primært på evnen til å løse mysterier (selv om det å løse mysteriet med den forsvunne musen er et han klarer veldig godt, med tanke på hvor frekvent vi får presenter på trappen. Æhum.)

Det gikk mer på det personlige planet.

Begge to er like overbevisst om sin egen fortreffelighet.

Sitt elegante utseende.

I det hele tatt, så bør folk flest føle seg æret over å få omgås med et slikt fullkommet individ.

Og det er vi jo.

Aldri utlært

Jo mer jeg lærer om hest, desto mer skjønner jeg hvor lite jeg kan.
Veldig ergelig, ettersom livet antageligvis er for kort for å lære seg alt man hadde trengt...
Jeg missunner de gamle "hestekara". De som jobbet med hester i hele sitt liv.
En av dem er Henry Blake, som har skrevet tre bøker om hestehåndtering (oversatt både til norsk og svensk). Ettersom hans far var hestehandler som kjøpte opp alle håpløse hester som ingen klarte å håndtere, og gjorde "folk" av dem, så fikk han det med morsmelken. Han har noen fantastiske historier å fortelle. Dette fra England på 40-60-tallet.
Jeg føler det var mer problemhester den gang, men kanskje det bare var et større antall hester totalt? Og så ser man vel mer av livets heste-skyggeside hvis man ender opp med de hestene som ingen annen vil ha. Dessverre var det nok mange hester som ble behandlet hardt den gang.
Vi som driver med hest på fritiden, og som har en (eller to) å forholde oss til - vi klarer aldri å få den erfaringen. Vi får bare drive på så godt vi kan.
Jeg prøver å suge till meg det jeg klarer; bøker, internett, kurser og seminarer.
Nå har jeg lest hele Mugwumps blogg.
Jeg skjønner jo ikke bæret av dette med cow reining, fencing, pleasure, trail og whatever, men jeg skjønner jo at hestene er desamme. Og at hun, etter å ha jobbet med mange hester (og noen av dem veldig vanskelige), har en bagasje av kunskap som jeg gjerne selv hadde velat hatt.
Men jeg får også bakoversveis av noen metoder som tydligvis hestefolk med mindre samvittighet bruker på hestene sine der. Finnes det slike folk i Norge også? Er jeg bare heldig som ikke har vært borte i slike, eller naiv som ikke tror det forekommer?
Igjen, så lurer jeg på hvor alle problemhestene kommer fra. Sikkert fra dårlig hestehåndtering, mange av dem. Er det slik at det å holde hest i Norge er så dyrt at vi avliver dem isteden? Eller er det slik at et mildere klima i USA gjør det mulig å sette fler uønskede hester til verden, som igjen fort blir problemhester? Eller er vi snillere mot hestene våre her i Norge?
Disse amerikanerne legger mye vekt på at hesten ikke skal invadere "your personal space", da kan det bli farlig.
Det er vel ingen her til lands som tenker så mye på det? (Mer enn dem som har vært i kontakt med amerikansk hestehåndtering).
Til tross for det så opplever jeg svært sjelden at våre hester er vanskelige eller farlige. Må tenke litt på dette...
Etter å tilfeldigvis ha endet på en Leslie Desmond-demonstrasjon på Göteborg Horse Show for mange år siden, så ble jeg også med et par demonstrasjoner her i Norge (alltid fint å lære mere :-))
Leaslie demonstrerte amerikansk hestehåndtering. Mye av det var veldig fornuftig, og jeg brukte en del på det på Fame når hun som bøllete og ganske uhåndtert treåring fra løsdrift skulle lære seg å oppføre seg. Hun trakk seg ikke for å prøve å gå meg ned i begynnelsen...
Ellers så prøver jeg å lære meg av min hest. Jeg trur hester har mye mere i knoppen enn vi trur de har. Vi har bare litt vanskelig å skjønne når de ikke snakker til oss med store bokstaver. Så jeg prøver å få med meg litt av den finstilte skriften også. Gå stille. Være rolig. Lytte. Og jeg føler meg veldig på bølgelengde med Fame mange ganger.
Du og jeg, Fame.

United world of horses

En av de morsomme tingen med internet, og blogger, er at du kan lese andre hestemenneskers tanker.
Selv om de bor på andre siden verden, og selv om de driver med helt annen hestesport enn deg selv.
Jeg fant bloggen "Mugwump chronicles" på nettet. "Mugwump" har jobbet som cow horse trainer i 15 år, med all slags hester, og når jeg leste hennes første innlegg så fenget det meg fordi hennes synspunkter i mangt og meget stemte overens med mine.
Bakgrunnen var bl. a. et spørsmål hvor hun selv hadde blitt spurt:
"Will a very lazy horse ever have enough "juice" to do advanced work? My trainer says we won't have enough engine for upper level dressage. I'm hoping she's wrong. Any opinions?"
Mugwump har et lengre innlegg med dette som innledning, og har en oppsummering som jeg bare må kopiere inn her:
"If we are dedicated to a sport we have to face the inevitability of outgrowing the horses we start on. The horses that were patient enough to deal with us as we fumble our way are rarely the super stars. The super starts expect us to know what we're doing. They deserve that respect. Which is why we sell our horses.
Or keep all of them, like Laura Crum, who's up to eleven head or so.
What do we do if we can only afford one horse?
Realize the sweet teacher can go on to a life of being ridden within their bounds. Selling a horse is not the end of the world, for you, or your horse. You learn with each ride. The horses you learn on can stay where they shine, not become losers trying to shoulder a burden we had no right to expect.
I also am against selling a horse before we're ready. I have seen over and over again, people leave a horse behind to buy something bigger or better. Usually because they assume it's the horse's fault they aren't winning. This can be a trainer's fault or the rider's fault.
I think we just have to be sure it's time to move up. Sometimes the reality is that we have to learn to ride what we have. I am a huge believer in taking a horse as far as I can. I become a better horseman because of it and leave a horse with a better chance of becoming the beloved family member they all deserve to be."
Well spoken, Mugwump (hva betyr dette egentlig??? Var nødt til å finne det ut. "A person who acts independently or remains neutral, especially in politics")
La inn ny link til Mugwump. Fant mye lesverdt.
Jeg som alltid har vært en storsluker av bøker bruker nå mest tid på PCn og på lydbøker. Nei, det var ikke riktig. Den tiden som er igjen etter HEST brukes nå på....
Avsluttende ord, fra Mugwump igjen:
"You know what a horse wants out of life?
Four things.
They want to eat, sleep in the sun, run on a windy day, and take as many big healthy dumps as they can possibly fit in."
I never forgot that one either. I call them the big four.
So what makes a good owner?
In my mind it's one that gives their horse the big four as often as possible.
So a lot can be forgiven. Stupid mistakes. Bad decisions. Poor riding."
Kan legge til en del ting der.
Godt stell av høver og tenner. Utstyr som passer. Fellesskap med andre hester. Ute så mye som mulig. Omvekslende arbeid. Ros når de gjør riktig.
Men ikke å behandle hesten som en barbiedukke.
La hesten få lov til å være hest.

Cupvinner

Fantastisk!
Ikke bare vant de klassen med 64.o8%, men de vant cupen sammenlagt.
GRATULERER Elin og Charlie!
Og for en ponni vi har fått.

Det er jo ikke bare det at han er en stødig læremester for Elin, som byr på det han kan, og som hjelper henne videre med ridningen - han er jo så fantastisk søt og hyggelig også!
Alltid blid (utom muligens når man børster under magen, men selv solen har sine flekker) og blid så det synes utenpå ham.
Verdens (nest) beste ponni (hvis nå Fame fortsatt er under ponnimål).
Kanskje han akkurat i dag er den beste. Kanskje.
Og en STOR takk til Emilie, som har lagt ned så mye godt arbeid sammen med Charlie, og som nå kommer Elin til gode. Vi er veldig, veldig takknemlig for det Emilie, og du har en stor del i dagens fremganger.
Tusen takk, og stor klem!
Stevnet var veldig godt arrangert, og for noen premier de fikk:
- Seiersdekken, sponset av Agria og med OARK cup på. Dette kan jo fint vises frem på oppvarming på andre stevner, f. eks. *fnis*
- Pokal, som vinner av cupen
- Hestehodeplakkett som vinner av klassen
- Ridesokker
-Og to digre sløyfer

Så nå er det bare å feire dagen. Ny sendning med gulrøtter til stallen passet meget godt....

Sirkusprinsen Charlie

Vi fikk beskjed av Kristin kiropraktor at Charlie skulle lonsjeres på kvelden i dag, og Fame leies.
Ettersom banene er frosne, så spurte jeg Berit om det var mulig å komme bort til ridehuset på kvelden. Der skulle stort sett alle på kurs, så det gikk bra.
Regnet pøste ned, så vi pakket inn hestene i dekken og trasket av gårde, med lonsjegjort på Charlie og innspenningstøyler.
Vel fremme i ridehuset så var vi helt aleine (kjempefint) men at vi hadde glemt lonsjeline (kjempedumt).
Så hva gjør vi da?
Elin lurte på om vi kunne slippe dem løs først, og så kunne vi spørre om vi kunne fått lånt en lonsjeline i stallen.
Jeg tygget litt på det ettersom hestene ikke var sluppet sammen på en stund. Kjipt hvis det ble krangel, og en av dem fikk seg en spark. Samtidig så tenkte jeg at det hadde dem sikkert hatt kjempemoro av, ujevnt og frossent som det er ute i paddokkene om dagen.
Så vi slapp.
Og jo, hestene syntes det var kjempemoro.
De fjertet i kapp fra ene enden til den andre, med diverse bokk, hopp, rivstart, halvsteilinger og trumpetfnys. Ingen krangling, bare moro. Jeg og Elin så på hverandre og konkluderte at den lonsjelinen, den trengte vi ikke. Her fikk de trimmet mye bedre på egen hånd. Virkelig stretchet ut, spør du meg...
Når de fått ut det verste buset hadde Fame tid for speilene.
Som mange pene damer er hun rimelig forfengelig. Hun stod sikkert og speilet seg i 10 min, først i det ene speilet og siden i det andre. Allt mens Charlie egentlig lurte på hva hun drev med, om hun ikke var ferdig snart slik at de kunne sprette litt til eller i hvertfall ta en liten rullings???
Til slutt klarte han å få henne med på enda en omgang.
Så roet de seg ned. Da tenkte jeg at vi kunne prøve å lonsjere uten line, bare med hesten løpende løs rundt men på volte.
Det var Fame egentlig ganske flink på, i hvertfall flere runder til høyre. Når jeg prøvde å skifte hånd så gikk hun lei, og travet litt rundt etter eget hode frem til hun stilte seg i et hjørne og så litt halvveis interessert på hva Charlie drev med.
Charlie hadde nemlig oppdaget at både Elin og hennes mor hadde godteri i lommen, og hvis man løpte fra den ene til den andre og så veldig søt og sjarmerende ut så kunne det hende at man kunne loppe dem for noen pellets, hehe.
I det hele tatt oppdaget vi at Charlie har et skjult talent for frihetsdressur. Med toppede ører var han med på alt Elin fant på , inklusive toppnummeret "flyvende ørn" hvor Elin løpte først med armene rett ut til siden og Charlie joggende etter i alle svinger som "ørnen" fant på (fortsatt med toppede ører og på godisjakt).
Jeg hadde allvorlige problemer både med å holde meg allvorlig og med å få overtalt min datter om at det nå var dags å pakke sammen ettersom klokken hadde blitt mange, og det var stevne i morgen...
Fame og meg da? Jo vi var jo nødt å prøve vi også. Jeg lot ørnen være ørn, men gikk pent i svinger litt her og litt der, med Fame limt til siden av meg. Den siden hvor godterilommen var.
Fantastisk flink hest *kremt*
Men vi hadde veldig moro allesammen!

Kna, kna, ferdig bakt

Så har Kristin kiropraktor vært her.
Veldig hyggelig å se henne igjen, har jo ikke sett henne siden jeg hadde Amigo. Hun var seg lik!
At et så litet menneske har så mye kraft i fingre og armer...
Og hestene liker henne - her står hun og trykker og knar, og med innimellom ganske mye kraft, og jeg tenker at "ops, nå kommer det nok protester" men de godtar det merkelig nok.
Fame var meget interessert hele tiden: "Hva gjør du nå da??
Så kan det godt hende at det blir mere protester hvis hun må gå litt mer dypt til verks, men jeg trur også det beror på at hun har hestetykke. Noen mennesker er hestene bare på bølgelengde med rett og slett. Bare den store plastikkbøtta hun drar med seg inn i boksen å stå på (høyden hennes strekker jo ikke helt til:-)) kan jo få en hest med litt utenpånerver å reagere.

Charlie satt fast i venstre del av bakparten, i bogpartiet og i innfestingen av ribbeinen mot ryggraden på et sted (hvilket også Martens påpeket ved besiktningen). Grunnet start lørdag tok hun ikke tak i bakpartsproblematikken som var den "verste", det sparer vi til neste gang ettersom han antageligvis kan kjenne av det i noen dager etter behandling.
Fame satt litt fast i bakparten på høyre hånd, en låsning i en ryggkote og litt i høyre bog.
Ingen av hestene hadde noen store problemer, det slapp fint, og hun syntes Charlie var fin i kroppen for en 13-åring å være. Det var hygglig å høre! (Og takk for en god jobb, Emilie :-))
Jeg synes det er veldig interessant å høre hva hun finner, for det speiler jo hva man føler når man sitter på hesten også.
Skjønner nå hvorfor travers/versade til venstre ikke går like bra som til høyre - med låsning i høyre bakpart har Fame problemer å strekke over like langt med dette bakbein. Logisk, og veldig fint å få hjelp (oj hvilke supre traverser vi skal gjøre nå, Fame!)

Tåspissballade

Red sammen med Elin i ridehuset.
Begge hestene jobbet fint i oppvarmingen, og Fame og jeg viste opp vårt nye glansnummer (dvs travers i trav). Traversen til høyre gikk veldig fint, mens det var litt lite bøyning og mindre flyt til venstre. Ingrid var imponert over trixen våre ettersom hun jo alltid er positiv, så vi tok litt kontra, som prikken over i:en etterpå liksom. Hehe.
Siden var det slutt på moroa, for da kom Hjalmar inn med Tarzan. Tarzan klarte å vrenge seg løs når Hjalmar skulle sitte opp (luring) og fjertet glatt over hele ridehuset med diverse krumspring.
Fame ble jo veldig inspirert, og etter at Tarzan var fanget inn prøvde hun å fortsette med egne krumspring. Når da mor ble litt sint (jo, det kan hende) så gjorde jo det ikke saken bedre. Tenk at man aldri lærer.
Jeg fikk da en eksplosiv på-tårna-hest-med-sjiraff-nakke igjen, og alle mine planer for videre dressurkrumelurer gikk dunken. Sukk.
I mellomtiden så red Elin igjennom programmet foran helgens finale, og jeg prøvde å:
1) Unngå Fame-eksplosjon
2) Holde oss ut av veien
Jeg fikk heldigvis avsluttet med å legge henne ned noen runder på volten på slutten, hvor både hest og rytter slappet litt bedre av, så det var fint.
Charlie og Elin hadde en fin time, og programmet så bra ut. Ingrid syntes til og med at han hadde lagt seg ut over bakparten. Det var nok mest vinterpelsen, for den har han fått mye av, men det var jo hyggelig å høre allikevel :-)
På torsdag kommer Kristin kiropraktor, så det blir spennende å høre hva hun finner.

Bond

Og hvordan var den?
Tja. Mindre Bond og mere yippee-ki-yay.
Når jeg går på Bond-film vil jeg ha hele pakka; shaken not stirred. My name is Bond, James Bond. Og Q, alt mikset med en passe dose engelsk ironisk humor.
Hvilket manglet.
Biljakt og slosskamp var det derimot mye av, så mye at jeg ble snurr i hodet og ikke fikk med helt hvem som slogs med hvem, og hvor de endet til slutt etter alle hopp fra hustak, balkonger, busser, stillaser, hvadetnåvar.
Og merkelig hvor dårlige alle skurker er å skyte, for her var kulregnet tett fra begynnelse til slutt.
Jeg blir nesten litt misstenksom. Har brittene solgt seg ut til Hollywood?
Men så har vi jo Daniel Craig da. Hvilket nesten er verdt hele filmen, hehe...

Morgentrim

I dag tidlig ble Elin og Charlie med i ridehuset, morsomt.
Etter å ha varmet opp så byttet vi hester.
Charlie føltes veldig fin, bedre enn når jeg satt på ham sist. Myk og fin i kroppen, og mer på hjelpene :-)
Det har jo blitt noen rolige dager innimellom det siste grunnet baneforhold, og slik som han føltes nå trur jeg han har hatt godt av det. Han var på plass og med god bakbeinsaktivitet.
Veldig fint for meg å innimellom sitte på en hest som har øvelsene i kroppen. Nå kunne jeg legge noen traverser og stemme av mot hvordan det føles når jeg rir Fame, og ha en hest som ble mellom hjelpene. Deilig. La også noen versader i galopp. Han bare jobbet på, lille gull.
Så var det morsomt for meg å se Elin på Fame - jeg ser jo ikke Fame ellers, bare føler hvordan det føles når jeg sitter på henne selv.
Det er rart dette med størrelse. Selv om det bare er noen cm som skiller hestene i høyde, så føles det mye mer ut når du sitter på dem. Det ser også slik ut fra bakken. Elin matcher veldig godt Charlie i høyde, men hun ser liten ut på Fame (Gulp. Håper hun fortsatt er ponni.)
Ellers var det ikke en dag hvor stordåd ble utrettet på Fame. Hun var litt ukonsentrert og løpete, men det var nok vel så mye rytteren sin skyld.
Mor hadde vært hos Gro på fredag kveld med ost og rødvin, og kom ikke i seng før kl 3, hehe. Merkelig hvor fort tiden går når man har gode venner å skravle hest med...
Ellers en dag med kjedelig vær. I kveld skal vi se på nye James Bond-filmen, det blir spennende.

God investering

Ettersom mine gamle støvler hadde store lekkasjeproblemer, så investerte jeg i et par nye Muckboots på Oslo Horse Show.

De hadde jeg gått og kikket på lenge ettersom produsenten reklamerte om at støvlene skulle holde på varmen også vinterstid.

Og det gjør de faktisk! Nå har det riktig nok ikke vært Sørkedalsvinter med -20 enda, men vi har da både snø og noen minusgrader nå.
Er veldig fornøyd med kjøpet. De er myke, tykke og varme - ikke pene direkte, men det var ikke de gamle støvlene heller...

Noen kveldstanker

Klikkertrening til delfiner og hund er veldig in.
Men godteri til hest, det er fyfy, det. Synes fortsatt mange hestemennesker.
Minner meg om hundetrening på 70-tallet, hvor det var disiplin som var tingen. Så etterpå så var det noen som kom på at man faktisk fikk bedre resultat med oppmuntring og godteri.
Men hest og hund er helt forskjellig. Eller?
Når det i forskning er konstatert at hestens primære behovs/motivasjonsfaktorer er mat og sex, og hvor hestens hele fordøyningssystem er laget for å spise kontinuerlig, så TENK hvilket fantastistisk hjelpemiddel vi har å motivere og lære inn med.
Mat.
Og så sitter mange ryttere og blir sinte og frustrerte når hesten ikke gjør akkurat som de ønsker, men glemmer helt å rose og belønne når den prøver å gjøre riktig.
Og mennesket skal være den som er mest intelligent?
Flaks at hester er snille, sier jeg.

Til treningen så dytter jeg lommene fulle. Og i kveld så hadde vi ridehuset for oss selv igjen, Fame og jeg.
Mor roser høylytt (ettersom vi er helt alene, hehe) og ofte, med og uten noe godt.
Da er Fame Dressurdronning.
Hun blir kjempeivrig, og prøver å gjøre alle triksen, gjerne på egen hånd og før Mor har bedt om dem.
Vi blir nok aldri noe GP-ekvipasje, men moro - det har vi!
Og blir det ikke perfekt, så er det ikke så nøye.
Innimellom så glimter det til, og andre ganger blir hun overivrig og hører ikke. Men formen blir bedre fra uke til uke.
I dag så lekte vi litt med travers i trav for første gang. Tok langsiden i versade, og vendte halvt igjennom og ut til langsiden igjen i travers(forsøk). Langtfra perfekt, men et godt forsøk.
Prøvde også å jobbe videre med kontran, men Dressurdronningen var litt schizofren og bytte over til Øvrevolldronningen når vi skulle galoppere langs sporet, hvilket vanskelig lot seg kombinere med en balansert kontra gjennom kortsiden.
Men arbeidslysten var det ikke noe å utsette på!
Hun holdt kontran :-)

Ræser-uke

Messe fra onsdag til fredag, og klargjøring av stand mandag og tirsdag.
Som om ikke det var nok åpnet messedagen (onsdag) med årets første snø.
Jeg og bilen befant oss i Sørkedalen, vinterdekkene var i Sandvika og messen i Lillestrøm. Hahhahhaa.
Not.
Jan hadde forvarnet meg når jeg kom hjem (sent) på tirsdag kveld om at de hadde meldt snø, så jeg sto opp kl 6 onsdag morgen. Snøen hadde ikke lagt seg enda. Slengte i meg en kjapp brødskive og hoppet inn i bilen ettersom de på radion fortalte at "det snødde tett i Oslo-området".
Møtte den omtalte snøen underveis, men kom meg ut på E18 og videre til Sandvika og frem til VT-dekk, som pleier å ordne dekkskift. Da var klokken 7, og snøen lavet ned.
Jeg var nr 3 i køen å skifte dekk, og denne kø vekste seg laaaang før klokken ble 8 og åpningsdags. Det var nesten litt tilstand til håndgemeng når kø-problematikken skulle avklares (noen prøvde å komme like før kl 8 og stille seg foran døren i håp om at det var først inn gjennom døren som skulle få gevinst, men dem som hadde ventet en time var ikke helt med på det. Rart.)
Problemet var at jeg hadde fortsatt dekkene på jobben, og turte ikke slippe min plass i køen.
Så hva gjør man da?
Jo man ringer og ber pent en snill kollega og svippe rundt med dekkene, hvilket han gjør (snille, snille Torbjørn) og han ankommer like før kl åtte. Yeeeahhh.
0820 var vinterdekken på plass på bilen, men da var jo bare halve problemet løst. Andre halvparten var å ta seg fra ene siden av byen til den andre på årets verste trafikk-kaos-dag.
Så jeg startet som sagt 08.20 fra Sandvika, og var på Lillestrøm......10.45.
Messen åpnet 11.
Onsdagen var jeg nødt til å gå hjem på ettermiddagen grunnet migrene, og våknet ikke opp før ved 22-tiden, puttet i meg mat ettersom jeg ikke spist siden frukost, og gikk til sengs igjen.
Torsdagen var det fullt øs på messen, og deretter stort kundearrangement på kvelden.
Fredag på'n igjen, med fullt trykk på stand.
Så når fredag kom var Maria rimelig sliten, og sofaen var fristende...
Men ettersom det blitt dårlig med ridning i uken så ble det trim isteden.
Elin og Charlie ble med på en kveldsøkt i ridehuset, det var kjempehyggelig. Fame, som fått lite trim ons/tors grunnet snø, mangel på brodder og dårlige baneforhold var på tårna hev og bare letet etter noe å eksplodere for. Vi fikk varmet opp uten noen altfor store hopp og sprett, var bare litt ukonsentrert og anspent, men når Charlie la av noen bukk i galoppen var hun ikke sen å henge seg på...
Etterhvert slappet hun litt bedre av, og det ble godt arbeid på slutten.
Helt til stallkatten plutselig dukket opp klatrende på veggen. Da var det to hester som ræserfort befant seg på andre siden av ridebanen med litt kunster underveis. Fint at vi har trening på det også, og ikke bare pene dressurkrumelurer.

På lørdag fikk jeg med Elin på tur, yippeee.
Vi red opp Heikampen.
Det var litt annerledes nå enn for en uke siden.
Da var det høst, med høstfarver på treene og gressing på veien ned.
Nå var det vinter og snø, ikke noen blader og ikke noe gress å spise. Vi hadde en kjempefin tur i (vinter)solen. Det var nok med snø til å få fint underlag til å trave og galoppere oppover, så hestene fikk god intervalltrening. Vi fant ut at Charlie puster tungt når han går som andre mann, men ikke i det hele tatt når han går først. Og vi som nesten ble bekymret for kondisjonen!
Så var det veldig nyttig for Fame og ligge som andrehest når Charlie går i kort galopp oppover. Fame må også korte seg og trimme bakpartsmusklene litt ekstra. Mamma syntes det var supert, Fame var ikke helt enig.
Hun vil hellre løpe fort, og late som hun blir litt skremt og hoppe til siden og benytte anledningen til å løpe litt ekstra fort - det er gøy det!
Ikke slik langsomjobbgalopp.
Og BAK Charlie da gitt. Og ikke noe gress å spise på hjemveien heller.

Så på søndagen ble det alenetur igjen ettersom jeg var nødt å jobbe på ettermiddagen.
Været var like fint med strålende sol, og en tur som egentlig ikke skulle bli så lang ble lang allikevel. Vi red opp Grøttum denne gangen, og nå når vi ikke hadde noen Charlie foran oss så kunne Fame både hoppe til siden og løpe litt fort (selv om mor prøvde å holde orden på dyret etter beste evne).
Så gikk vi ned bakken sammen etterpå, og i brist på gress (jo hun fant en tue) så ble det litt granbar.
Livet var egentlig ganske fint.