Fredagsmoro...eller?

Banene er jo ikke de beste om dagen.
Fame hadde hviledag i går så jeg besluttet meg for å ta henne med bort til ridehuset, og sa til Jan at han fikk begynne på fredagskrabben hvis jeg ble sein.
Vel fremme var vi helt alene - perfekt for litt yoga-opplegg igjen - og jeg fikk den glimrende idéen om å prøve å sette på litt musikk.
Herlig! tenkte jeg.
Hva pokker er dette?? tenkte Fame, og vokste en halvmeter. Det pleier ikke å være slike lyder her!
Så isteden for yoga og pust med magen, så hadde jeg en hest med giraffhals og sprett-trav, og som helt plutselig var helt ubøybar i sidene. Ingen hjemme. Og midt på ridebanen (hvor høytalene befant seg) frøs vi fast. Flere ganger.
Det er slik man får prøve ut at man er En Voksen Person Med Stor Tålmodighet.
Ettersom jeg ikke hadde tenkt å stenge av musikken (miljøtrening igjen, utrulig hva man må igjennom med unghest, sukk) så var jeg bare nødt til å bruke den tid det tok for å få en løsgjord hest igjen.

Jan hadde spist opp krabben når jeg kom hjem.