Ræser-uke

Messe fra onsdag til fredag, og klargjøring av stand mandag og tirsdag.
Som om ikke det var nok åpnet messedagen (onsdag) med årets første snø.
Jeg og bilen befant oss i Sørkedalen, vinterdekkene var i Sandvika og messen i Lillestrøm. Hahhahhaa.
Not.
Jan hadde forvarnet meg når jeg kom hjem (sent) på tirsdag kveld om at de hadde meldt snø, så jeg sto opp kl 6 onsdag morgen. Snøen hadde ikke lagt seg enda. Slengte i meg en kjapp brødskive og hoppet inn i bilen ettersom de på radion fortalte at "det snødde tett i Oslo-området".
Møtte den omtalte snøen underveis, men kom meg ut på E18 og videre til Sandvika og frem til VT-dekk, som pleier å ordne dekkskift. Da var klokken 7, og snøen lavet ned.
Jeg var nr 3 i køen å skifte dekk, og denne kø vekste seg laaaang før klokken ble 8 og åpningsdags. Det var nesten litt tilstand til håndgemeng når kø-problematikken skulle avklares (noen prøvde å komme like før kl 8 og stille seg foran døren i håp om at det var først inn gjennom døren som skulle få gevinst, men dem som hadde ventet en time var ikke helt med på det. Rart.)
Problemet var at jeg hadde fortsatt dekkene på jobben, og turte ikke slippe min plass i køen.
Så hva gjør man da?
Jo man ringer og ber pent en snill kollega og svippe rundt med dekkene, hvilket han gjør (snille, snille Torbjørn) og han ankommer like før kl åtte. Yeeeahhh.
0820 var vinterdekken på plass på bilen, men da var jo bare halve problemet løst. Andre halvparten var å ta seg fra ene siden av byen til den andre på årets verste trafikk-kaos-dag.
Så jeg startet som sagt 08.20 fra Sandvika, og var på Lillestrøm......10.45.
Messen åpnet 11.
Onsdagen var jeg nødt til å gå hjem på ettermiddagen grunnet migrene, og våknet ikke opp før ved 22-tiden, puttet i meg mat ettersom jeg ikke spist siden frukost, og gikk til sengs igjen.
Torsdagen var det fullt øs på messen, og deretter stort kundearrangement på kvelden.
Fredag på'n igjen, med fullt trykk på stand.
Så når fredag kom var Maria rimelig sliten, og sofaen var fristende...
Men ettersom det blitt dårlig med ridning i uken så ble det trim isteden.
Elin og Charlie ble med på en kveldsøkt i ridehuset, det var kjempehyggelig. Fame, som fått lite trim ons/tors grunnet snø, mangel på brodder og dårlige baneforhold var på tårna hev og bare letet etter noe å eksplodere for. Vi fikk varmet opp uten noen altfor store hopp og sprett, var bare litt ukonsentrert og anspent, men når Charlie la av noen bukk i galoppen var hun ikke sen å henge seg på...
Etterhvert slappet hun litt bedre av, og det ble godt arbeid på slutten.
Helt til stallkatten plutselig dukket opp klatrende på veggen. Da var det to hester som ræserfort befant seg på andre siden av ridebanen med litt kunster underveis. Fint at vi har trening på det også, og ikke bare pene dressurkrumelurer.

På lørdag fikk jeg med Elin på tur, yippeee.
Vi red opp Heikampen.
Det var litt annerledes nå enn for en uke siden.
Da var det høst, med høstfarver på treene og gressing på veien ned.
Nå var det vinter og snø, ikke noen blader og ikke noe gress å spise. Vi hadde en kjempefin tur i (vinter)solen. Det var nok med snø til å få fint underlag til å trave og galoppere oppover, så hestene fikk god intervalltrening. Vi fant ut at Charlie puster tungt når han går som andre mann, men ikke i det hele tatt når han går først. Og vi som nesten ble bekymret for kondisjonen!
Så var det veldig nyttig for Fame og ligge som andrehest når Charlie går i kort galopp oppover. Fame må også korte seg og trimme bakpartsmusklene litt ekstra. Mamma syntes det var supert, Fame var ikke helt enig.
Hun vil hellre løpe fort, og late som hun blir litt skremt og hoppe til siden og benytte anledningen til å løpe litt ekstra fort - det er gøy det!
Ikke slik langsomjobbgalopp.
Og BAK Charlie da gitt. Og ikke noe gress å spise på hjemveien heller.

Så på søndagen ble det alenetur igjen ettersom jeg var nødt å jobbe på ettermiddagen.
Været var like fint med strålende sol, og en tur som egentlig ikke skulle bli så lang ble lang allikevel. Vi red opp Grøttum denne gangen, og nå når vi ikke hadde noen Charlie foran oss så kunne Fame både hoppe til siden og løpe litt fort (selv om mor prøvde å holde orden på dyret etter beste evne).
Så gikk vi ned bakken sammen etterpå, og i brist på gress (jo hun fant en tue) så ble det litt granbar.
Livet var egentlig ganske fint.