Kna, kna, ferdig bakt

Så har Kristin kiropraktor vært her.
Veldig hyggelig å se henne igjen, har jo ikke sett henne siden jeg hadde Amigo. Hun var seg lik!
At et så litet menneske har så mye kraft i fingre og armer...
Og hestene liker henne - her står hun og trykker og knar, og med innimellom ganske mye kraft, og jeg tenker at "ops, nå kommer det nok protester" men de godtar det merkelig nok.
Fame var meget interessert hele tiden: "Hva gjør du nå da??
Så kan det godt hende at det blir mere protester hvis hun må gå litt mer dypt til verks, men jeg trur også det beror på at hun har hestetykke. Noen mennesker er hestene bare på bølgelengde med rett og slett. Bare den store plastikkbøtta hun drar med seg inn i boksen å stå på (høyden hennes strekker jo ikke helt til:-)) kan jo få en hest med litt utenpånerver å reagere.

Charlie satt fast i venstre del av bakparten, i bogpartiet og i innfestingen av ribbeinen mot ryggraden på et sted (hvilket også Martens påpeket ved besiktningen). Grunnet start lørdag tok hun ikke tak i bakpartsproblematikken som var den "verste", det sparer vi til neste gang ettersom han antageligvis kan kjenne av det i noen dager etter behandling.
Fame satt litt fast i bakparten på høyre hånd, en låsning i en ryggkote og litt i høyre bog.
Ingen av hestene hadde noen store problemer, det slapp fint, og hun syntes Charlie var fin i kroppen for en 13-åring å være. Det var hygglig å høre! (Og takk for en god jobb, Emilie :-))
Jeg synes det er veldig interessant å høre hva hun finner, for det speiler jo hva man føler når man sitter på hesten også.
Skjønner nå hvorfor travers/versade til venstre ikke går like bra som til høyre - med låsning i høyre bakpart har Fame problemer å strekke over like langt med dette bakbein. Logisk, og veldig fint å få hjelp (oj hvilke supre traverser vi skal gjøre nå, Fame!)