Kunsten å gjøre ingenting, og litt mere

På mandag var det Ingrid-timer igjen.
Elin var dårlig igjen, stakker.
Denne gangen ikke i migrene, men hun hadde tråkket over i gymen så hun klarte ikke å støtte på foten. Er det ikke typisk! Christina ble med i ridehuset på Charlie isteden, og det gikk kjempefint.

Jeg og Fame skulle trene på galoppfatninger fra skritt. Det blir fort litt for mye oppover og ikke fremover, og hun går av tøyelen og spenner seg. Ingrid hadde en teori om at jeg kanskje prøvde å forberede for mye. Så vi skulle prøve å gjøre minst mulig i forkant, og bare fatte og Vips! så ble fatningene sååå mye bedre. Fint å ha Ingrid, gitt :-)

På onsdag så skulle jeg ri tur med Fame.
Sist gang jeg skulle på tur snudde hun resolut mot ridebanen :-) så da tenkte jeg "vel,vel, så får hun bestemme i dag" og så hadde vi en kjempefin økt på banen. Jeg trur hun liker å jobbe, og at hun føler seg flink og fornøyd med seg selv.
Men så skulle vi altså på tur på onsdag. Når vi kom til ned til elven så strenet hun kjapt til venstre bortover i vannet, veldig fornøyd, rundt på det dypere området også.
Rytteren var derimot litt avventende...vanntemperaturen er ikke helt det den var i sommer, og jeg regnet med at det nok kom til å bli litt plask. Og joda, når vi snudde tilbake så var det enda mere morsomt, og vi var nødt til å trave. Og det plasket. Jeg fikk heldigvis ikke helt fullt med vann i støvlene...
Så når vi kom tilbake til vadestedet var Fame veldig klar på at vi skulle opp til stallen igjen. Det ble faktisk litt uenighet når mor sa at det skal vi ikke.
Jeg lurer på om hun rett og slett er litt bekymret og usikker når vi er på tur? Vi hadde en fin tur ellers, men hun blir litt anspent inimellom. Snork, snork.

I går kveld (torsdag) så var jeg på seminar med Ellen Schmedling, som er veterinær, kiropraktor, hestetannlege og bittspesialist.
Tema var problemadferd hos hest.
Ellen var utrulig flink og engasjerende, og mente bestemt at "problemhester" nesten alltid kom av at hesten hadde problem med kroppen. Hun beskrev sambandet mellom tannrelaterte skader, og manglende bakbeinsaktivitet/bekkenproblemer.
Det var kjempeintressant, og jeg trur mange av oss fikk aha-opplevelser. Personlig skal jeg i hvertfall tenke meg om, og sjekke hesten grundig, hvis problem eller konflikter oppstår. Seminaret varte i tre timer, og tiden gikk veldig fort. Det var skikkelig kjipt når det var slutt!
Ellen reiser ikke rundt uten tar kun emot pasienter på sin klinikk i Spydeberg. Jeg opplever ikke at hestene våre har noe store problem, så Spydeberg får nok vente selv om det hadde vært fristende (untatt for lommeboken har jeg misstanke om).

Derimot tok jeg kontakt med Kristin kiropraktor på morgenen i dag, så skal hun få gå igjennom begge ponnisarna. Det blir bra.