Bikkjekaldt

...er det i Sørkedalen.
-12 i dag morges, og nå på kvelden har det nok krupet under det.
Tenker vi får mellom -15 og -20 i natt.
Inne fyrer vi, og ute går det i Michelin-antrekk.
Jeg er bare så fornøyd med mine Muckboots. Fikk jo opplyst at de også skulle holde fint på varmen i vinterkulda. Yes, sure, sa jeg, og tenkte på engelsk vinter hvilket ikke akkurat er forholdene i Sørkedalen i januar.
Men hittil har jeg trasket rundt bare i vanlige sokker i dem, ikke ullsokker ens en gang, og vært fin og varm på tosselossene.
I dag skiftet jeg dem mot et par ullsokker, stod still på banen i nærmere en time og var fortsatt fin og varm. Ikke antydning til en småkald lilltå ens en gang, og jeg fryser fort på føttene mine.
*Meget fornøyd*

Ute er det som et vintereventyr.
Og et fantastisk måneskinn.
Av alle turer jeg tar i løpet av året så er det kveldsturene på vinteren jeg husker best. Ikke alle, men de spesielle hvor jeg er heldig og får nysnø og en stjerneklar kveld med fullmåne. Grantrær som er tunge av snø og bjerketrær som ligger i buer over stien, hvor man må legge seg over halsen på hesten for å ikke få all snøen i nakken. Månen som lyser så sterkt at skyggene blir knivskarpe mot snøen. Snøkrystaller som gnister som diamanter i måneskinnet, og blåtoner i skyggen.
Stillheten.
Knirk i salen, litt knirk i snøen under hestehovene.
Balsam for sjælen.
Når vi red bort til ridehuset i går så følte jeg hvordan en usynlig men meget kraftig magnet bare trakk Fame sideveis mot jordet. Følte det at det brann et litet (stort) ønske i hjertet hennes om å få brenne av et litet race i snøen isteden for å skritte mot ridehuset. Nesten så jeg ble litt skjev i salen...
Ingen krangling, og hun jobbet godt når vi kom frem, og vi HADDE jo faktisk vært på tur dagen før.
Men i morgen skal jeg pakke meg inn og dra på måneskinnstur med henne. Det gleder jeg meg til. Du og jeg, Fame, og alle elgene :-)
Spretter hun til og jeg detter av midt i elgeflokken så er jeg jo godt innpakket i hvertfall, Michelinkjerring som jeg er. Slår meg nok ikke, men kommer neppe opp i salen igjen.
Elin skal ha sprangtime med Charlie, endelig har vi jo fått underlag til det på banene. Deilig.