Egentlig er jeg ute etter den der yogafølelsen når jeg rir også.
At alt er mykt både hos meg og hesten, ikke noe som er låst, stivt eller anspent.
Høydepunktet er de der fantastiske tilfellene når man nesten bare tenker en ting, og hesten gjør det. Da kan jeg sveve uten bakkekontakt i flere dager.
Innimellom begynner det å glimte til med Fame nå, og det gjør at ridningen blir så morsom.
Det har vært en lang vei med vingel, full fart frem eller brems, prøve å finne balansen og ikke henge på forparten, og litt småbøll innimellom - hun har vært utrulig snill og grei, men hun er jo ikke mer enn hest!
Motsatsen til yogafølelsen er når hun blir anspent, som på fremridningen på stevnet, og jeg føler jeg mister kontakten. Er ingen hjemme liksom. Føles som å kjøre en bil med firkantede hjul, ingenting stemmer og allt er fullt med vasse kanter.
Da er det deilig å komme hjem til hjemmebanen og bare slippe skulderne, og alt føles mykt og rolig og dyp pust i magen og hesten myk som smør.
Vi liker hverandre godt da, jeg og Fame.
Tar henne inn i boksen etterpå, og hun får kraftforet sitt og er fornøyd så det syns utenpå. Klø i manen og under magen og hun rekker ikke å spise høyet uten skal bare kose. Mere.
Mammas Gull.
At alt er mykt både hos meg og hesten, ikke noe som er låst, stivt eller anspent.
Høydepunktet er de der fantastiske tilfellene når man nesten bare tenker en ting, og hesten gjør det. Da kan jeg sveve uten bakkekontakt i flere dager.
Innimellom begynner det å glimte til med Fame nå, og det gjør at ridningen blir så morsom.
Det har vært en lang vei med vingel, full fart frem eller brems, prøve å finne balansen og ikke henge på forparten, og litt småbøll innimellom - hun har vært utrulig snill og grei, men hun er jo ikke mer enn hest!
Motsatsen til yogafølelsen er når hun blir anspent, som på fremridningen på stevnet, og jeg føler jeg mister kontakten. Er ingen hjemme liksom. Føles som å kjøre en bil med firkantede hjul, ingenting stemmer og allt er fullt med vasse kanter.
Da er det deilig å komme hjem til hjemmebanen og bare slippe skulderne, og alt føles mykt og rolig og dyp pust i magen og hesten myk som smør.
Vi liker hverandre godt da, jeg og Fame.
Tar henne inn i boksen etterpå, og hun får kraftforet sitt og er fornøyd så det syns utenpå. Klø i manen og under magen og hun rekker ikke å spise høyet uten skal bare kose. Mere.
Mammas Gull.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar