Skogsdronningen

Leste litt i de gamle bloggene, merkelig hvor fort man glemmer.
I høst var jo Fame litt nølende på tur.
Det er hun ikke nå lenger, nå synes hun det er kjempemoro.
Dro på tur for et par dager siden, og ettersom det var en av de kaldeste dagene hittill så hadde jeg planert en kort tur langs stien og tilbake.
Når jeg kom til enden av stien så snudde jeg, men merket at Fame egentlig ikke hadde lyst. Jeg lot henne stoppe, og etter en liten omvei i noen buskas hadde hun resolut snudd nesen videre isteden for å gå hjem - hun var ikke ferdig enda, nei!
Jeg satt forbauset tilbake. Trur det hittill ikke har skjedd meg at hesten som jeg ridd ikke har vært HELT klar på å gå tilbake til stallen. Hvornårsomhelst.
Så det ble en lengre tur. Fame var kjempefornøyd, hun er sprek og glad om dagen. Jeg klarte å holde varmen noenlunde, og vi koste oss.
Jeg er fortsatt kjempeforkjølet, så planen var en rolig tur i dag også. Kaldt er det jo, men utrulig vakkert, med sol og rim og litt snø.
Når vi kom ned i bakken så stod det tre elger ca 20 m fra stien. Fame ble ikke det minste redd, bare nysgjerrig - og skulle stoppe og kikke...
Jeg er av den oppfatningen at elg på nære avstand later man mest som at den ikke er der. Ikke stoppe, ikke kikke, bare uinteressert ri forbi, så bryr dem seg ikke om meg heller. Har fungert hittill. Men vi var som sagt litt uenig der, Fame og jeg. Ikke vet jeg om hun rett og slett glodde dem nervøse, men plutselig så snudde de seg bare om og løpte videre inn i skogen.
Trur hun vokste tre centimeter, og hun er rimelig fornøyd med seg selv fra før. Hadde hun vært menneske hadde det vel nesten ikke gått å snakke med henne...
Ettersom det har vært så kaldt det siste regnet jeg med at isen på elven skulle bære oss, men sparte elven til hjemveien - det pleier å være enklest da ;-)
Vi hadde en fin runde, Fame var pigg og glad, men ikke tullete.
Når vi kom frem til isen lurte Fame på om jeg virkelig seriøst mente at hun skulle gå over der??
Jeg pleier ikke å bråke eller stresse henne. Hvis hun får litt tid å kikke og tenke seg om på vanskelige steder, så går det stort sett bra. Er det helt låst så hopper jeg av og leier. Nå var det ganske kaldt, så for å spare tid så hoppet jeg av for å leie henne over.
Da var hun helt klar. Dessverre så det ut som om hun forberedte seg til å ta et byks til det eneste trygge stedet - dvs på meg. Jeg flyttet meg kjapt til siden, hvorpå hun endret taktikk til et-forsiktig-prøvesteg-etter-det-andre. Ettersom vi var litt opptatt av hverandre så oppdaget jeg ikke tre skøyteløpere som kom på elveisen nedenfra, ikke før de var nesten fremme ved oss. Tenkte "nå kan det fint bli en liten eksplosjon", siste dråpen med nervepåfristning, og fant raskt frem en bestikkelsegulrot fra lommen, for å holde tankene på noe annet.
Men jeg hadde jo glemt at min tidligere skeptisk-på-tur-hest hadde blitt Skogsdronning og skremt tre elger på flukten tidligere samme tur. Så hun bare sto der og så interessert på disse tre rare menneskerne som fløy rett forbi mulen hennes, med masse merkelige lyder fra det de hadde på beinen.
Siden gikk vi rolig over isen.